Sykepleier i 1940

Bergljot Vold ble født i 1910 i Romsdalen, og flyttet til Stange som 10-åring. Hun forteller at hun i 1940 gikk på videreutdanning i sykepleie i Oslo, og hadde skole i nærheten av universitetet. Hun var sanitetssykepleier og ble derfor automatisk en del av krigsmobiliseringen. Den 9. april 1940 satt de først i kjelleren, men møtte opp på skolen da flyalarmen gikk. Her fikk hun beskjed om at politiet hadde varslet skolen om at sykepleierne måtte reise ut. 

De første sårede som hun kom i befatning med var tyske soldater etter trefninger på Strandlykkja 15. april. Hun forteller om nervøse tyske soldater med skrubbsår, hjerneskade og gulsott. Soldatene ble sendt videre til Hamar sykehus og Høstbjør for videre behandling. Vold skrev dagbok i aprildagene. Bergljot Vold støtter seg mye på sine egne nedtegnelser i intervjuet som ble gjort av Egil M. Kristiansen. Her kan du selv høre henne fortelle:

Hun forteller også om da hun var på Tretten, og stort sett tok hånd om sivile som hadde fått skader etter glassplinter fra knuste ruter. Vold ble etter hvert sendt videre og fikk derfor liten befatning med skadde soldater på Tretten, men overnattet på Hundorp folkehøgskole, der det kom inn syke og forfrosne nordmenn.

Som Signe Lier fikk også Bergljot befatning med de engelske soldatene som de møtte i Gudbrandsdalen: Hun hadde engelskkunnskaper og var den som kommuniserte ved behov. 

Se også: Kvinners arbeidshjelp under krigen

Hun var kvinne i felten, og forteller at det var forventet at hun måtte sørge for kosten, for de hadde ikke lotter med seg i sitt følge. Hennes hovedoppgave var å pleie, mens hun kokte på si.

Bergljot forteller at det gjorde stort inntrykk å se hennes kjære Åndalsnes svartbrent. Spesielt ubeskrivelig for henne var det å se at hennes bestefars hus stod overtent av røde ildtunger og røyk.

Bergljot ble også arrestert på veien hjem via Gjøvik, etter at Sør-Norge ble oppgitt til tyskerne. Her ble hun satt i arrest en natt, og var som hun selv beskrev det ”skrekkelig engstelig”. Dette var 13. mai, men hun ble løslatt fordi legen som hun hadde fulgt gjennom hele reisen, Dr. Høva, sa at hun hadde ansvar for at guttene fikk mat. Arrestasjonen satte ikke større skrekk i henne, enn at hun senere i krigen fraktet illegalt materiale fra Stange til Stensby sykehus, hvor hun arbeidet, og var nære på å bli tatt.

Kildereferanse lydopptak: Statsarkivet i Hamar, Kristiansen, Egil M., materialsamling, SAH-ARK-340-G-Gd-L0044-0001