ENG
leonjacobsen032

"Tysklandsfanger kommer" (original bildetekst). Foto fra album etter Leon Jacobsen. Den 28. mai 1945 skrev Bergens Tidende dette om begivenheten som fant sted samme dag: "Den lykkeligste dag i vårt liv... Studenter, brannmenn, Telavågfolk og andre fanger hjem fra Tyskland i dag. En gripende mottagelse ved jernbanestasjonen hvor tusener av mennesker var samlet".

Vårslipp 2020

I anledning av at det er 80 år siden invasjonen og 75 år siden frigjøringen er årets vårslipp delt på to datoer, 9. april og 8. mai. I vårslippene publiserer vi dokumenter og fotografier fra 2. verdenskrig i Digitalarkivet. De er hentet fra arkiver vi nylig har mottatt, nylig har ordnet eller der taushetsplikten nylig er falt bort.

Publisert: 8.4.2020
Sist endret: 14.5.2024

Arkivverkets vårslipp 8. mai er viet to temaer: frigjøringen og de norske fangene.

For å markere frigjøringsjubileet har vi funnet frem allierte planer for frigjøringen av Norge, dokumenter som viser den sivile maktovertakelsen og et utvalg av fotografier som viser jubelscener i maidagene 1945. Men vi har også valgt ut et arkiv etter krigens «tapere». De om lag 350 000 tyske soldatene som var i Norge og som måtte vente lenge med å kunne reise hjem til Tyskland.

Arkivverket gjør alt vi har av fangeprotokoller, fangekort og andre registre om norske politiske fanger i Norge under andre verdenskrig tilgjengelig på nett. Her kan man studere de håndskrevne originalkildene, dels på tysk og dels på norsk. Av og til vil du finne fotografier av og fingeravtrykk etter den enkelte fangen på kortene.

Samtidig lanseres 8. mai for første gang et digitalt fangeregister på nett: fanger.no. Her kan man søke etter alle nordmenn som satt i fangenskap under andre verdenskrig og få informasjonen presentert i ett skjermbilde. Arkivverket har siden 2017 samarbeidet med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og Falstadsenteret om utviklingen av denne tjenesten.

Dersom du finner en person registrert i Fanger.no vil det være lettere å finne frem i de originale fangeregistrene nedenfor ved at inngangene der ofte er etter navn på fengsel eller fangeleir, og deretter enten på dato eller fangenummer.

I løpet av krigen ble mer enn 40 000 nordmenn arrestert og fengslet på grunn av ulike former for motstand mot NS-regimet og den tyske okkupantmakten. De blir gjerne omtalt som «politiske fanger». De vanligste årsakene til arrestasjon var:

  • Deltakelse i eller hjelp til motstandsbevegelsen
  • Som gissel for familie eller venner
  • Bosted eller yrke (ved større aksjoner)
  • Tilhørighet til en bestemt folkegruppe eller trosretning

Til vårslippet 2020 har vi skannet og publisert det Arkivverket har av registre om nordmenn som ble arrestert og fengslet i Norge. Det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo) drev en rekke ulike fengsler og fangeleirer rundt om i landet, mens det norske Statspolitiet (Stapo) hadde en leir (Berg) og et fengsel (Bredtveit) på Østlandet.

I tillegg brukte både Sikkerhetspolitiet og Statspolitiet norske kretsfengsler til politiske fanger. Ved noen slike fengsler, som i Kristiansand og Trondheim, ble det ført egne protokoller for politiske fanger. Ved andre fengsler ble politiske fanger registrert mellom ordinære kriminelle. Disse fangeregistrene kan vi ikke publisere ennå av personvernhensyn.

Vi er kjent med at enkelte som ble anholdt av det tyske sikkerhetspolitiet, ble fraktet direkte til hovedkvarteret på Victoria Terrasse i Oslo eller til de regionale hovedkvarterene på «Arkivet» i Kristiansand eller Misjonshotellet i Trondheim. Det ble ikke ført noen fangeregistre på disse stedene, og det er mulig at noen døde under avhør uten å ha blitt innskrevet som fanger. Tilsvarende kan ha skjedd med personer som ble så hardt skadd ved pågripelse at de ble fraktet direkte til et sykehus og døde. Den dokumentasjonen om nordmenn som ble fengslet av politiske grunner og som nå publiseres, er altså ikke helt komplett. Den omfatter likevel det store flertallet av alle som ble fengslet i Norge, og de fleste satt i ulike fengsler og fangeleirer rundt om i landet drevet av det tyske sikkerhetspolitiet.

Møllergata 19 i Oslo

Ved det tyske fengslet i Møllergata 19 i Oslo satt det til sammen drøyt 7500 fanger i løpet av krigen. Majoriteten av dem satt der en begrenset periode før de ble overført til andre fengsler og leire, eller løslatt. Det er to parallelle rekker med fangeregistre, ett alfabetisk og ett etter fangenummer. Det betyr at de samme fangene stort sett er registrert begge steder.

Det ene registeret er ordnet alfabetisk på fangenes navn. Her er alle typer personalia registrert: navn, fødselsdato, hjemsted, yrke, sivilstand, nasjonalitet og fangenummer. I tillegg er det anført dato for arrestasjon, innsettelse, utskriving eller videreføring og arrestasjonsgrunn. Anslagsvis en fjerdedel av kortene har fotografier av fangene i portrett, profil og halvprofil. Dette er fotografier man ikke vil finne andre steder.

Lenkene nedenfor går til innholdsfortegnelsene på Digitalarkivet. Derfra går man rett inn på rette bokstav i fangekartoteket.

Det andre registeret er ordnet numerisk etter fangenummer og dermed også kronologisk. For å finne rett person kan man først gå inn i det alfabetiske registeret og finne fangenummeret der. Det er stort sett de samme opplysningene på disse kortene som på de alfabetiske, men litt mer sparsommelig og det er ingen fotografier. Registeret for de første 246 fangene er ført i protokoll og ikke på kartotekkort. 

Grini fangeleir ved Oslo

Grini-leiren ble tatt i bruk fra sommeren 1941, og her plasserte det tyske sikkerhetspolitiet fanger fra hele landet. Det var den klart største leiren i Norge med nesten 20.000 innsatte fanger i løpet av årene 1941-1945.

Det er to rekker med fangeprotokoller, begge registrert etter stigende fangenummer og dermed også stort sett kronologisk ført fra 1941 til 1945. Samme person er dermed registrert i to forskjellige type protokoller.

Inngangen til protokollene er fangenummeret. For å finne det kan man søke etter navngitte fanger i Digitalt fangeregister www.fanger.no og notere seg fangenummeret vedkommende hadde på Grini.

Den første rekken med fangeprotokoller inneholder flest opplysninger: nummer, navn, fødselsdato, bosted, arrestasjonsårsak, datoer for innsetting, frigivelse eller overføring samt diverse spredte opplysninger. Protokollen for fangenummer 13931-16200 fra 1944 mangler, så for disse fangene bør man gå rett til fangefortegnelsen (se nedenfor).

Den andre rekken er fangefortegnelser og inneholder vesentlig færre opplysninger om den enkelte fange. Det er bare fangenummer og navn på alle, mens det på noen er registrert alder, yrke, datoer inn/ut av leiren og andre spredte opplysninger. Opplysninger for fangenummer 13931-15047, som mangler i fangeprotokollene, finner du her i fangefortegnelsen. Det samme gjelder for fange 1-10, som mangler i fangeprotokollen. Fangenummer 15048-16200 mangler helt i våre registre.

Akershus festning i Oslo

Sipo holdt drøyt 1000 fanger ved Akershus festning og fengsel i Oslo. Det er to bokser med alfabetisk ordnet fangekartotek som inneholder sparsomt med opplysninger om fangene. Det er fornavn og etternavn på alle, og for noen er det ytterligere opplysninger om fangenummer, fødselsdato, hjemsted og datoer for inn- og utgang.

Åkebergveien fengsel i Oslo

Her er det et fangeregister ordnet alfabetisk på navn for de nær 1900 fangene som satt her. På disse kartotekkortene er det bare påført navn og fødselsdato.

Dessuten er det to fangeprotokoller fra Åkebergveien. De inneholder langt flere opplysninger om hver fange enn hva fangekartoteket gjør.

Bredtveit fengsel ved Oslo

Fra september 1941 tok Statspolitiet i bruk Bredtveit som fengsel for politiske fanger. Fram til krigens slutt ble det satt inn om lag 3500 norske fanger her.

Fangeregisteret fra Bredtveit består av ett kartotekkort per fange. På kortene fremgår personalia og familieopplysninger, arrestasjonsgrunn, innsettelses- og overførings- eller løslatelsesdato, spesielle forhold under interneringen og celleplassering. På noe kort er det et portrettfoto av fangen. Enkelte kort er ikke digitalisert av hensyn til personvernet. Kortene ligger i alfabetisk rekkefølge.

I fangeprotokollene fra Bredtveit er fangene kronologisk registrert etter innsettelsesdato. Her er ulike opplysninger registrert: innsettelsestidspunkt, fødselsdato og fødested, bosted, yrke, vekt og høyde, utseendemessige kjennetegn samt verdisaker og klesdrakt som fangene hadde på seg ved innsettelsen. I den første protokollen finnes de jødene som ble internert på Bredtveit etter aksjonene mot jødene høsten 1942 (fra side 132).

Berg interneringsleir ved Tønsberg

Leiren ble opprettet høsten 1942, og her satt en stor del av jødene som ble arrestert ved aksjonene fra 26. oktober 1942 før størstedelen av dem ble deportert til Polen én måned senere. Fra vinteren 1943 ble også norske motstandsfolk holdt som fanger her. Det satt vel 1200 fanger på Berg under krigen. I fangefortegnelsen er det stort sett opplysninger om navn, yrke, hjemsted og dato for innsettelse.

Kristiansand kretsfengsel

Det tyske sikkerhetspolitiet fikk gjennom hele krigen innsatt politiske fanger ved Kristiansand kretsfengsel. Eventuelle forhør ble foretatt på «Arkivet», altså den tidligere statsarkivbygningen i Kristiansand som ble nyttet som politistasjon av Sipo og som deres hovedkvarter på Sørlandet. For perioden oktober 1944 til frigjøringen i mai 1945 førte tyskerne en egen protokoll for politiske fanger de fikk satt inn ved kretsfengselet. Denne har innført 1063 fanger og inneholder følgende opplysninger: Navn, fødselsdato, fødested, arrestasjonsårsak, dato inn/ut, hvor videresendt, kontantbeløp medbrakt og anmerkninger.

Det ble dessuten ført et eget alfabetisk registerbind til denne fangeprotokollen. Her er det bare innført navn og fangenummer.

Bergen kretsfengsel

Til sammen var trolig om lag 5000 fanger innsatt her av politiske grunner. I Bergen kretsfengsel ble imidlertid politiske fanger registrert mellom ordinære kriminelle. Disse registrene kan vi ikke publisere fritt av hensyn til personvernet. Forskere kan søke om innsyn for digital tilgang på Digitalarkivet.

Fangeleirene Ulven og Espeland ved Bergen

Det finnes et alfabetisk ordnet kortregister for fanger utarbeidet etter krigens slutt. Dette registeret har med arrestasjonsgrunn også for mange hundre «ikke-politiske» fanger og kan av hensyn til personvernet ikke publiseres fritt. Forskere kan søke om innsyn for digital tilgang på Digitalarkivet.

Trondheim kretsfengsel (Vollan)

Også i Trondheim fikk Sipo satt inn politiske fanger ved det lokale kretsfengselet, avd. A Vollan. Det finnes en tysk fangeprotokoll med opplysninger om nær 1900 fanger. Her er det innført opplysninger om navn, fødselsdato, arrestasjonsårsak, dato inn/ut med mere for hver enkelte fange.

Det finnes ytterligere en fangeprotokoll som ifølge registreringen er for Trondheim kretsfengsel. Visse forhold tyder imidlertid på at den ikke omfatter fanger på Vollan, men at den ble ført på Misjonshotellet og omfatter fanger holdt på i alt fire ulike steder i Trondheim foruten noen på Falstad. Her er det innført 5414 fanger, noen antagelig to ganger. Alle typer opplysninger er innført i denne protokollen.

Falstad fangeleir i Trøndelag

Det tyske sikkerhetspolitiet drev Falstad fangeleir for politiske fanger fra høsten 1941. Her satt mer enn 4200 fanger. De fleste var nordmenn, men her var også fanger fra en rekke andre land. Nå publiseres 10 arkivbokser med alfabetisk kartotek for fanger på Falstad. Dette kartoteket er imidlertid ikke komplett. Det inneholder bl.a. påfallende få kort for personer med etternavn som starter på bokstaven «S». På kortene er det ført inn personalia og administrative opplysninger.

Bardufoss fangeleir i Troms

Leiren ble opprettet i 1944 og skal på det meste ha hatt om lag 800 fanger. Fangene var for en stor del blitt overført dit fra Grini, Falstad og Tromsdalen. Registeret som nå publiseres, er utarbeidet etter krigen av en tidligere Grini-fange. Det ble gitt til politiet rundt 1960. Det består av to esker med små, håndskrevne kort med opplysninger om den enkelte fange. Det er uklart om det er komplett og hva som er kildene for opplysningene i registeret.

Tromsdalen fangeleir (Krøkebærsletta) ved Tromsø

I 1942 ble Tromsdalen fangeleir bygget på Krøkebærsletta, som ligger på fastlandet like øst for Tromsøya. Leiren erstattet Sydspissen leir sør på Tromsøya som hadde vært i bruk siden juni 1941. Antall fanger var på det meste rundt 250. Det finnes to fangeprotokoller etter leiren. I dem finnes det opplysninger om fangenummer, navn, fødselsdato, hjemsted og dato inn/ut.

Hvordan finne norske fanger i tyske og polske fangeleire?

 

Arkivverket har lite informasjon om disse fangene fordi de fleste kildene befinner seg i Tyskland. Det er likevel mulig å finne nøkkelinformasjon om disse:

Gå til www.fanger.no. Hvis du er ute etter én navngitt person skriver du bare personens navn i søkefeltet, trykker på vedkommendes navn så kommer det opp en tidslinje som viser hvor vedkommende satt fanget.

Hvis du er ute etter alle nordmenn som satt i en leir (i for eksempel Tyskland eller Polen) trykk på fangesteder og deretter lokasjon/land. Hvis du trykker Polen og Auschwitz får du opp en liste med alle nordmenn som satt fanget der.

For å finne årsak til arrestasjon noterer du ned fangested og fangenummer fra norsk fengsel/fangeleir fra søket på www.fanger.no. Deretter går du til Arkivverket og finner frem innførselen i riktig fangeprotokoll eller fangekartotek. Ofte vil arrestasjonsgrunn stå der, men ikke alltid. Hvis vedkommende har sittet i flere norske fengsler/leire (og det gjorde de fleste), bør du sjekke ut alle.

 

På forrige side presenterte vi det vi kan kalle «hovedregistrene» for nordmenn i fangenskap i Norge. Noen av disse ble ført alfabetisk, andre kronologisk. Noen ble ført i protokoller, andre på registerkort. Samlet gir disse registrene mesteparten av nøkkelinformasjonen som er bevart i Arkivverket om hver enkelte politiske fange i Norge.

I tillegg til «hovedregistrene» er det bevart noen andre protokoller med høyst variabelt innhold. Nedenfor presenterer vi de som inneholder informasjon om navngitte enkeltfanger i de forskjellige leirene og fengslene. Ofte vil det her være mulig å finne informasjon som ikke fremkommer av hovedregistrene.

Møllergata 19

Det finnes ytterligere to fangeprotokoller i tillegg til hovedregistrene for Møllergata 19. Disse to protokollene er ført alfabetisk og har hatt en uklar funksjon, og de omhandler ikke alle fangene. Ofte er innførslene strøket ut, uvisst av hvilken grunn. Det som alltid er innført om hver enkelt, er navn og fangenummer. I tillegg er det varierende innførsler av fødselsdato, yrke, hjemsted, cellenummer, innsettelse og løslatelse/overføring. Vi har ikke sjekket i detalj, men om enkelte fanger vil det kunne være andre opplysninger i disse protokollene enn i hovedregistrene for Møllergata 19. Det betyr at det kan lønne seg å sjekke også disse protokollene for de som leter etter detaljinformasjon om enkeltfanger.

Det er bevart en vaktprotokoll som daglig er ført av den tyske vakthavende ved Møllergata 19 gjennom nesten hele 1941. Her er det innført en del administrativ informasjon, det gis et visst innblikk i hvem som var tyske fangevoktere og det anføres daglig hvilke nye, norske fanger som er innsatt og til dels hvilke leire og fengsler de blir overført til.

Det er bevart en protokoll med påskrift «Briefbuch». I den første delen av denne protokollen (side 3-86) er det ført kronologisk hvilke fanger på Møllergata 19 som sendte brev til hvem. Brevregisteret dekker perioden 26.1943 – 25.4.1944.

Den andre delen av protokollen (side 87-258) er ført av Norsk Samband for politiske fanger etter krigen. Der har de lagt inn informasjon fra mottatte registreringsskjemaer fra fanger under krigen. Det er mye viktig informasjon om datoer, fangesteder og arrestasjonsgrunner, men registeret er vanskelig å bruke for å finne informasjon om navngitte enkeltfanger. Du må sannsynligvis bla gjennom mange sider for å finne informasjon om den du leter etter, og det er også bare en brøkdel av alle fanger som er registrert her. Dessuten baserer informasjonen seg på innsendte erindringer, og ikke på skriftlige kilder.

Det er bevart fire mapper med overføringsskjemaer («Einlieferungsscheine») for fanger som skulle innsettes på Møllergata 19 fra hele landet. Det er ett skjema per fange og de inneholder mye viktig informasjon om hver fange. Denne serien er ikke komplett, men dekker deler av krigens siste to år.

Grini fangeleir

Det er bevart en hel del spredte protokoller med informasjon om enkeltfanger fra Grini også.

Det er seks protokoller med registreringer av fanger som ble innsatt og sendt bort fra leiren i perioden 8.6.1943 – 3.4.1845. Det varierer fra protokoll til protokoll hvilken informasjon som er registrert. Det maksimale er fangenummer, navn, yrke, fødselsdato, adresse og fangeperiode.

En protokoll lister opp frigitte fanger for perioden 15.8.1942 – 30.9.1943. Det er kolonner for frigivelsesdato, klokkeslett, navn, avdeling, fangenummer, yrke og fødselsdato.

Det er fire protokoller med kassabøker (Kassenbuch) hvor det er registrert hvor mye i norske kontanter hver enkelt fange hadde med seg inn i leiren. Dette ble inndratt, men det virker som beløpet ble betalt tilbake ved frigivelse. I protokollene er det kolonner for navn, fødselsnummer, dato, beløp, dato for tilbakelevering, anmerkninger.

Det er en eske med kartotekkort over omring 850 fanger fra startfasen til Grini fangeleir. Det er ukjent hvem som har ført kartoteket og hva som har vært formålet med det. Gjennomgående later det til at det sentrale har vært å registrere hvilken type arbeid fangene ble satt til – for eksempel «potetskreller». Det forekommer at det gis en evaluering av arbeidsdisiplinen til den enkelte.

Bredtveit fengsel ved Oslo

Det NS-styrte norske Statspolitiet utførte en rekke arrestasjoner og fengslinger i løpet av krigen. De fleste av de som ble tatt, ble trolig satt inn på Statspolitiets fengsel Bredtveit eller på Statspolitiets interneringsleir Berg. Noen ble imidlertid også satt inn på lokale kretsfengsler før de eventuelt ble overført til andre steder. En del ble også overtatt av det tyske sikkerhetspolitiet og overført til deres fengsler og leirer. Nedenfor er det listet opp registre som omhandler norske, politiske fanger som ble arrestert og først innsatt på Bredtveit fengsel.

I denne fengslingsjournalen er det innført mange arrestasjoner ved hovedkontoret i Oslo i perioden 1.1.1942 – 17.6.1943. Det er kolonner for fangenavn, adresse, navn på arresterende politibetjent, navn på ansvarlig politifullmektig, dato for fengsling og eventuell løslatelse, anmerkninger (for eksempel om hvem som har utstedt arrestasjonsordren) og opplysning om hvilket fengsel eller fangeleir den arresterte ble overført til:

Alfabetisk register ført på etternavn med opplysninger om dato for inn- og utskrivning:

To protokoller over nesten 2500 fanger med opplysninger om bl.a. sivil stilling, hvem som har tatt beslutning om fengsling, angivelse av forbrytelse m.v.:

Protokoll med opplysninger om bl.a. sivil stilling, hvem som har tatt beslutning om fengsling, angivelse av forbrytelse. For enkelte er også opplysninger om utseende, høyde, hår- og øyenfarge. Om noen er det innført mer utførlige opplysninger:

Denne protokollen har bare ti sider. Den har preg av en kladd med innført navn, fødselsdato, privatadresse og løslatelsesdato for om lag 130 fanger. De fleste opplysningene er strøket over med blyant. Bakerst er innført opplysninger om utlånt ulltepper til navngitte betjenter:

Disse to protokollene inneholder noe ulike opplysninger. Fremst er innført 130 personer som ble satt inn fra 11.5.1942 til 21.6.1942. Deretter er innført 466 personer innsatt fra 26.10.1942 til 2.12.1942. Dette er jøder arrestert ved aksjonene som startet 26.10.1942. For de innsatte er angitt løpenummer og dato med klokkeslett for innsettelse, navn, fødselsdato, bosted, stilling, «foranstaltning» for innsettelse, «utgått» dato, etter hvilken beslutning, løslatt eller overført, antall dager innsatt m.v.:

Protokoller med opplysninger om «løslatte» pr. måned fra Bredtveit. Løslatt betød for mange bare overføring til tysk fengsel. Om hver fanger er opplyst dato, klokkeslett, navn, cellenummer og anmerkning. Som anmerkning er gjerne angitt «løslatt», «overført sykehus», «overført t. cipo» / «sipo», «overført T.F.» (muligens tysk fengsel) m.m.:

Alfabetisk ordnet oversikt over fanger ved Bredtveit med opplysninger om hva den enkelte hadde av klesplagg som lue, jakke, bukse, strømper og effekter som ullteppe, dynetrekk, putetrekk mm.:

Protokoll med talmessige oversikter over fangeholdet ved Bredtveit daglig for hver måned. Her gis detaljerte oversikter over fangene fordelt på innkomne, utgående, antall i eneceller, fellesavdelinger, under 18 år, straffens art, kvinner markert med rødt blekk m.v. Her framgår f.eks. aksjonene mot jødene høsten 1942 med sterke hopp i antall fanger.

Vollan fengsel (Trondheim)

Det ble ført daglige fangefortegnelser for de innsatte på Vollan i perioden 29.8.1943 – 26.12.1944. Disse daglige listene ligger litt hulter til bulter og er vanskelige å finne frem i. Foruten dato og fangens navn kan det være innført opplysninger om brakkenummer eller cellenummer.

Det er to kassabøker (Kassenbuch) hvor det er registrert hvor mye i norske kontanter hver enkelt fange hadde med seg inn i leiren, og hvilke gjenstander (som briller, skriveredskap, kofferter) de brakte med seg. Dette ble inndratt, men det virker som beløpet ble betalt tilbake ved frigivelse. I protokollene er det kolonner for navn, dato, beløp og/eller gjenstand, anmerkninger. Den første protokollen er bare på 3 sider, mens den andre er på 162 sider.

Falstad fangeleir

Det er en protokoll som viser datoer for fangenes innsettelse og (eventuelle) utskriving. Foruten datoene er det innført fangenes navn og adresse, og litt ut i protokollen også fødselsdato.

I denne mappen er det kopier av drøyt 300 fangekort. Det later til at alle disse også forekommer i hovedrekken, så det er uklart hvorfor det er tatt ekstra kopier av akkurat disse. I slutten av mappen er det kopier av to tyske domsavsigelser mot nordmenn ved Reichskriegsgericht i Berlin.

Det er en kassabok (Kassenbuch) hvor det er registrert hvor mye i norske kontanter hver enkelt fange hadde med seg inn i leiren. Dette ble inndratt, men det virker som beløpet ble betalt tilbake ved frigivelse. I protokollen er det kolonner for navn, dato, beløp, dato for tilbakelevering, anmerkninger.

Tromsdalen fangeleir

Som for flere av de øvrige fangeleirene er det også for Tromsdalen bevart en protokoll over hvilke gjenstander og eiendeler fangene måtte levere fra seg ved innsetting. I protokollen er det kolonner for navn, fangenummer, forvarte eiendeler/gjenstander og datoer for inn- og utlevering.

Hvordan finne norske fanger i tyske og polske fangeleire?

 

Arkivverket har lite informasjon om disse fangene fordi de fleste kildene befinner seg i Tyskland. Det er likevel mulig å finne nøkkelinformasjon om disse:

Gå til www.fanger.no. Hvis du er ute etter én navngitt person skriver du bare personens navn i søkefeltet, trykker på vedkommendes navn så kommer det opp en tidslinje som viser hvor vedkommende satt fanget.

Hvis du er ute etter alle nordmenn som satt i en leir (i for eksempel Tyskland eller Polen) trykk på fangesteder og deretter lokasjon/land. Hvis du trykker Polen og Auschwitz får du opp en liste med alle nordmenn som satt fanget der.

For å finne årsak til arrestasjon noterer du ned fangested og fangenummer fra norsk fengsel/fangeleir fra søket på www.fanger.no. Deretter går du til Arkivverket og finner frem innførselen i riktig fangeprotokoll eller fangekartotek. Ofte vil arrestasjonsgrunn stå der, men ikke alltid. Hvis vedkommende har sittet i flere norske fengsler/leire (og det gjorde de fleste), bør du sjekke ut alle.

Over 40 000 nordmenn havnet i tysk fangenskap under krigen, De fleste satt fanget på Grini, Falstad eller andre steder i landet. Omkring 9000 nordmenn ble sendt til fengsler eller fangeleirer i Tyskland eller tyskokkuperte områder.

I de fleste leire var det tillatt både å sende og motta brev fra familie og venner. Fangene måtte vanligvis bruke et standardisert brevark, det var bare lov å skrive på en side og innholdet ble som oftest gjennomlest og sensurert av fangevokterne før det kunne bli sendt.  Nedenfor har vi valgt ut noen eksempler på brev skrevet av norske fanger mens de var arrestert, både innenlands og utenlands. Brevene er digitalisert og tilgjengelige på Digitalarkivet.

Per Helliesen (1924 – 2010) ble arrestert av Statspolitiet i april 1942 for radiolytting av norsk BBC, avskrift av nyhetene samt trykking og distribusjon av disse. Helliesen satt i mange forskjellige fangeleire under krigen.

Brevene er skrevet til Per Helliesens nærmeste familie. De består av ett brev fra Bredtvet, seks brev fra Grini, 33 brev fra Sachsenhausen og ett brev fra Neuengamme. Brevene omfatter tidsrommet april 1942 – april 1945. Les brevene i Digitalarkivet.

fangebrev_Helliesen
RA, Pa-1330, Per Helliesens krigsfangebrev, F/L0001, side 2

 

Otto Ruge (1882 – 1961) var Kommanderende general fra 10. april 1940 og sjef for det nyopprettede Forsvarets Overkommando fra 18. mai 1940. Den 15. juli 1940 ble Ruge satt i fangenskap på Königstein festning i Tyskland. I 1943 ble han flyttet til Sonderlager i Thorn i Polen, og derfra kom han sommeren 1944 til Oflag XXI-C i Polen. Mot slutten av krigen ble han overført til Schildberg i Polen og deretter Lukenwalde ved Berlin.

Brevene, til sammen 34, er skrevet til den norske representanten ved Røde Kors i Geneve, Peter Anker og omfatter tidsrommet 1941-1944. Les brevene i Digitalarkivet.

L_2337Fo30141705090022
General Ruge fotografert utenfor hovedinngangen til generalstabens tilholdssted i Nord-Norge. Original bildetekst (foto: Arkivverket/Riksarkivet/NTBs krigsarkiv/RA/PA-1209/U/Uj/ L0205).

 

Knut Røthe (1900 – 1981) var løytnant i Forsvaret, kjempet ved Tonsåsen i Valdres i aprildagene 1940, og ble tatt i forbindelse med arrestasjonen av norske offiserer i august 1943. Røthe var først tatt til fange på Hvalsmoen ved Hønefoss og deretter sendt til Schildberg i Polen. Han ble flyttet til Luckenwalde ved Berlin i januar 1945. Leiren ble befridd av russerne i mai 1945.

Brevene er skrevet til familien og består av 74 brev fra Hvalsmoen, Schildberg og Luckenwalde. Les brevene i Digitalarkivet.

krigsfangebrev_røthe
RA, Røthe, Knut, F/L0001: Brev fra Knut Røthe til familien, 1943-1945, side 13.

 

Erling Sundvor (1920 – 2007) fra Bokn i Rogaland tok befalsskolen i Kristiansand 1937-1940 og ble senere politikonstabel. Sundvor ble arrestert av Gestapo 4. september 1941 og sendt til Grini. Her ble han sittende til 1942 for deretter å bli sendt til Sachsenhausen der han ble sittende til krigens slutt. Erling Sundvor kom hjem med de hvite bussene 15. mars 1945.

Arkivet består av brev til familien. Det er 50-60 brev fra Grini og Sachsenhausen 1941-1945 samt en del fotografier og historikk samlet av Erling Sundvors datter. Les fangebrevene i Digitalarkivet.

sundvor
Erling Sundvor (foto: Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger/Erling Sundvor, Pa 0526).

 

Jørgen Tveiten (20.1.1906 – 17.1.2000) var ansatt ved Vestlandske kjøpelag i Bergen. Gjennom Bondeungdomslaget i Bergen ble han fra våren 1941 trukket med i arbeid med illegale aviser. 19. november 1941 ble han arrestert sammen med en rekke andre fra styret i Bondeungdomslaget. På 36-årsdagen sin, 20. januar 1942, ble han dømt til 6 års fengsel. 

Jørgen Tveiten satt på Ulven til han 3. mars 1942 ble overført til Akershus fengsel. Langfredag 1942 gikk ferden videre til tukthuset i Hamburg-Fuhlsbüttel. Der ble han til han 17. mai 1944 ble overført til tukthuset i Luckau, utenfor Berlin. Våren 1945 ble han med «de hvite bussene» via Berlin, gjennom Danmark og Sverige og hjem.

Jørgen Tveiten samlet all sin korrespondanse fra tiden som fange, til sammen ca.140 brev. Han har skrevet om tiden sin i fangenskap i "Slik greidde vi oss. Daglegliv under krigen 1940-45" (Oslo 1985.) s. 159-171, og i «Fridom og fangenskap», boken som datteren Åse Tveiten gav ut i 1995. Les fangebrevene i Digitalarkivet.

grenseboerbevis_jørgen_tveiten
«Grenseboerbevis, Grensesone Vest, for Jørgen Tveiten, født 20. januar 1906, utstedt av politimesteren i Bergen 15. oktober 1940, med foto og underskrift. Beviset fungerte som pass og skulle alltid bæres, og skulle kunne vises fram på forespørsel. Det gav rett til å bevege seg i «Grensesone Vest» i Norge. Fra Jørgen Tveitens privatarkiv (SAB, Tveiten, Jørgen, E/L0001: Korrespondanse, 1941-1947, side 1)

 

jg
Foto tatt ved Grini fangeleir mai 1945. Familien Grøgaard henter tegningene, notatbøker og annet skriftlig materiale som Joachim hadde laget i løpet av tiden som fange. På bildet sees bakerst Joachim Grøgaard og hustru Jørga Charlotte. Foran sønnene Espen og Johan Fredrik. Til høyre en venninne av fru Grøgaard (foto: Arkivverket, Pa-1773 Joachim Grøgaard. Ukjent fotograf).

 

Tegneren og illustratøren Joachim A. Grøgaard (1902-1973) ble arrestert av tyskerne og plassert i fangeleiren på Grini i 1942. Kamerater som arbeidet på verkstedene skaffet ham tegnesaker og papir. Med kull og penn kartla han landskap, gjøremål, personer og brakkeliv på Grini gjennom de tre årene han satt der. Han laget portretter av medfanger, menn fra motstandsbevegelsen og toppskikkelser innen kultur- og næringsliv. Tyskere og fangevoktere ble til karikaturer. Tegninger, dagbøker og notater ble plassert i vegger og låvegulv, lagt i sylteglass og begravd i drivhus. Etter krigen dro han tilbake til Grini og fylte en hel hestekjerre med det han hadde produsert. Et utvalg av dette ble grunnlaget for boken "Tre år under Kunze", utgitt på Aschehoug i 1945. Mye av materialet som finnes i hans privatarkiv i Riksarkivet ble ikke brukt i boken. Arkivet er en samtidig kilde som er interessant både som okkupasjons- og kulturhistorie. Se tegningene i Digitalarkivet:

Eksempler på portretter av medfanger som var berømte før krigen, eller som ble det etter krigen:

Skihopper Birger Ruud:

birger_ruud
(RA, Grøgaard, Joachim, F/L0002: Tegninger og tekster, 1942-1945, s. 57)

 

Forfatter Arthur Omre:

arthur_omre
(RA, Grøgaard, Joachim, F/L0002: Tegninger og tekster, 1942-1945, s. 133).

 

Lauritz Sand:

lauritz_sand
Selv om han ikke er allment kjent så er han et viktig symbol for Grini fangeleir og den kompromissløse motstandskampen. Han ble kraftig torturert uten å lekke informasjon. Det står en byste av Sand ved Griniveien. Både kongen og kronprinsen var til stede under avdukingen i 1952 (RA, Grøgaard, Joachim, F/L0002: Tegninger og tekster, 1942-1945, s. 60).

 

Tegner Joachim Grøgaard (selvportrett):

joachim_grøgaard
(RA, Grøgaard, Joachim, F/L0001: Personalia, dagbøker, tegninger, 1945-1946, s. 185).

 

Ole Petter Lossius (1925-2007) var norsk lege og psykiater. Under 2. verdenskrig deltok han i motstandsbevegelsen og ble som 19-åring sendt til fangeleiren Stutthof av tyskerne. Han deltok i dødsmarsjen derfra våren 1945 og ble befridd av sovjetiske soldater. I et kaotisk etterkrigs-Europa beskriver Lossius i den 34-siders rapporten om hvordan han greide å finne hjem til Norge. Det er en overraskende lett og positiv tone over beretningen. Han forteller også litt om fangeoppholdet i Stutthof der han som ung mann gjorde en voksens vurderinger, og han skriver personlig om den dramatiske dødsmarsjen. Arkivet er nylig avlevert til Arkivverket. Les rapporten i Digitalarkivet.

Skann_101
Ole Petter Lossius fotografert i 1963 (Solberg foto/Familien Lossius' eie).

 

I anledning vårslippet har vi publisert en rekke foto fra frigjøringen og fredsdagene 1945. Bildene er hentet fra ulike arkiver. Det er dels foto etter privatpersoner som hadde ulike roller under frigjøringen, det er foto etter Sturlason pressebyrå og fra NTBs krigsarkiv. Til sammen gir de et inntrykk av hendelser og stemninger disse vårdagene for 75 år siden.

Til alle bildene i Digitalarkivet

fo30141902200109
Utsikt fra slottsbalkongen over Slottsplassen og Karl Johans gate. Bildet er tatt i forbindelse med kong Haakons hjemkomst, 7. juni 1945. Fotograf: Nikolai Ramm Østgaard, Arkivref.: Østgaard, Nikolai Ramm og Ragni/Arkivverket/Riksarkivet (RA/PA-1951/U/Ub/L0001).

Foto etter Nikolai Ramm Østgaard

Som kronprins Olavs adjutant, fulgte Nikolai Ramm Østgaard (1885-1958) med på reisen tilbake til Norge etter eksilperioden. Motivene er fra overfarten, av synet som møtte dem under innseilingen til Oslo og velkomsten ved Rådhuskaia 13. mai 1945. Fra kronprins Olavs side på slottsbalkongen, rettet Nikolai Ramm Østgaard kamera utover mot folkemengden som hadde møtt opp for å ønske kronprinsen velkommen hjem.

fo30141902200092
Kronprins Olav på slottsbalkongen 13. mai 1945. Fotograf: Nikolai Ramm Østgaard, Arkivref.: Østgaard, Nikolai Ramm og Ragni/Arkivverket/Riksarkivet (RA/PA-1951/U/Ub/L0001).

Foto i arkivet etter Conrad Mohr

I arkivet etter flygeren Conrad Mohr (1914-1943), finnes det foto tatt av Robert Chew. Som første representant for de allierte ekspedisjonsstyrker i Norge, kom Chew til Norge 8. mai og til Bergen 10. mai 1945. Hans hovedoppgave var å overlevere kapitulasjonsbetingelsene til tyskerne og kontrollere at de ble overholdt. Blant bildene finnes foto tatt i Skottland før den den allierte militærkommisjons avreise mot Norge, det er flyfoto fra overfarten og innflygningen på Fornebu 8. mai og mottakelsen av tyske offiserer. Vi ser folkemengden som tok imot den allierte militærmisjonen i Oslos gater, ekstratoget som ble satt opp for å bringe Robert Chew til Bergen og feirende folk i Bergens gater i fredsdagene i mai.

I 1947 giftet Robert Chew seg med Eva Mohr, enken etter Conrad Mohr. Både Robert Chew og Conrad Mohr tok en masse fotografier som er gitt i gave til Bergen Offentlige Bibliotek og Arkivverket ved Statsarkivet i Bergen.

Mohr085
Den allierte militærkommisjonen ble fraktet fra Skottland til Norge med sjøfly. Dette bildet er tatt 8. mai 1945 og viser Sunderland-cockpiten med norske piloter fra Skvadron 330. Til venstre: Løytnant Sverre Bjørnebye og til høyre: 2. løytnant Leif Abel Engh. Fotograf: Robert Chew, Arkivref.: Samling fra Robert Chew og Conrad Mohr/Arkivverket/Statsarkivet i Bergen(SAB/DA-076).

Foto etter Leon Jacobsen

Rørleggermester Leon Johan Jacobsen (1897-1975) fra Bergen var en ivrig hobbyfotograf. Han har etterlatt seg 10 album med bilder tatt i perioden 1917-1970. I mai 1945 gikk han rundt og fotograferte folkelivet i Bergen og lokale begivenheter. I tillegg til foto som viser folk som feirer freden, inneholder albumet foto av arrestasjon av NS-folk, allierte marinefartøyer som ankommer Bergen, hjemvendte tysklandsfanger med mer.

Bla i ett av albumene i Digitalarkivet.

leonjacobsen019 (1)
Barna i gaten vor (original bildetekst). Det ble laget til lokale tog med flagg og jublende barn rundt om i Bergen 8. mai. Fotograf: Leon Jacobsen, Arkivref.: Jacobsen, Leon og Birgit/Arkivverket/Statsarkivet i Bergen (SAB/PA-0607/U/Ua/L0006).

Foto etter Christian Benneche

Christian Benneche (1913-2004) var fungerende politimester i Stavanger under fredsdagene i mai 1945. Han ble senere sjef for landssvikavdelingen i Stavanger. Blant hans private papirer, fantes det et album med foto som trolig er tatt av Alf Endsjø, politifotograf i Stavanger politidistrikt. Dette albumet har en ganske spesiell historie. I 1995 fikk Statsarkivet i Stavanger låne albumet for å produsere kopier som de skulle bruke i en utstilling og til en publikasjon. Albumet ble levert tilbake til Christian Benneche, mens repronegativene ble lagret ved Statsarkivet i Stavanger. Etter Christian Benneches død i 2004, ønsket hans etterkommere at albumet skulle tas vare på ved en bevaringsinstitusjon, men var usikre på hvilken institusjon som var den rette. I mellomtiden ble albumet oppbevart på kontoret til et familiemedlem. Kontoret lå i høyblokka i regjeringskvartalet i Oslo og ble totalskadd i bombeeksplosjonen 22. juli 2011. Albumet ble aldri funnet. Repronegativene ved Statsarkivet i Stavanger er nå det eneste som er igjen av dette albumet.

I fotoalbumet er det foto av repatrieringen, eller hjemsendelsesprosessen, av tyske soldater fra Rogaland. Repatrieringen foregår via leiren som opprettes på den tyskbygde flyplassen på Vestnes i Mandal. Hensikten med leiren er å foreta såkalt screening av alt tysk personell som kommer til leiren for å luke ut gestapister som har skjult seg i tyske militæruniformer eller har falske identifikasjonspapirer.

SAS_1995_2_FLY_9_24
Historisk viktig foto som viser avløsning i politigården i Stavanger: Fungerende politimester Christian Benneche overtar Stavanger Politikammer 8. mai 1945. Pålitelige politifolk ble orientert om sine oppgaver. Statspolitifolk i grønne uniformer ble sendt hjem til husarrest.Fotograf er trolig Alf Endsjø, politifotograf i Stavanger politidistrikt. Fotograf: Alf Endsjø, Arkivref.: Pa 0501 - Benneche, Christian/Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger(SAS_1995_FLY_9_24).

Pressebilder fra arkivet etter Sturlasons Pressebyrå

Kongens hjemkomst 7. juni 1945 var en stor begivenhet som ble behørig dekket av pressen. Som et av landets viktigste pressebyråer, dekket Sturlasons Pressebyrå også denne begivenheten. Sturlasons Pressebyrå ble lagt ned på midten av 1970-tallet, men Sturlason AS Polyfoto fortsatte driften som portrettfotograf med studio i Oslo sentrum, hvor de holder til fremdeles. Sturlasons Pressebyrå etterlot seg et enormt fotoarkiv som speiler det generelle nyhetsbildet og kulturlivet fra 1930-tallet og frem til midten av 1970-tallet. Arkivet er under ordning og foreløpig deponert i Riksarkivet. I anledning vårslippet gjør vi et knippe foto som er tatt fredsdagene 1945.  

Fra frigjøringen
Karl Johans gate ved kong Haakons hjemkomst 7. juni 1945. Foto: Sturlason, Arkivref.: Sturlason/Arkivverket/Riksarkivet (RA/DA-0047).

Foto fra NTBs krigsarkiv

NTBs krigsarkiv er en stor samling fotografier fra andre verdenskrig 1940-45. Arkivet inneholder foto fra ulike arkivskapere, med Regjeringens Informasjonskontor i London, Pressekontoret i Stockholm og Norsk Telegrambyrå i Oslo som de største. Et lite utvalg av disse er fra frigjøringsdagene.

Fo30141711010042
Evakuerte vender hjem fra Sverige, 25. mai 1945. Fotograf: ukjent, Arkivref.: NTBs krigsarkiv/Arkivverket/Riksarkivet (RA/PA-1209/U/Uj/L0219c).

 

Til alle bildene i Digitalarkivet

 

Operation Rankin var kodenavnet på en serie med tre allierte planer utarbeidet i 1943-1944 for å kunne sette inn store styrker i Nord-Europa. Planene var utarbeidet i tilfelle Tyskland skulle få en plutselig militær eller økonomisk kollaps, eller der Tysklands vilje til å fortsette krigen ble borte. Planen hadde tre varianter, "A", "B" og «C». Rankin «B» omhandlet situasjoner der Tyskland fremdeles ville kjempe, men der de var mye svekket. I en slik situasjon måtte store allierte land- og luftstyrker kunne flyttes fra Storbritannia til det kontinentale Europa så raskt som mulig for å kunne påføre Tyskland det endelige nederlaget. I Norge var målet å få etablert luft- og radarbaser for å beskytte tilførselsveien til Sovjetunionen og å blokkere tyske utbrudd fra Østersjøen. Dette skulle løses med en brigade i Nord-Norge og en divisjon i Sør-Norge. 

Operation Aladdin var kodenavnet på den allierte planen rundt kapitulasjonen til de tyske okkupasjonsstyrkene i det sydlige Norge. Aladdin var underlagt Rankin «B» og ble lagt fram i slutten av november 1944. Det var generalløytnant Andrew Thorne i Scottish Command som fikk ansvaret for utarbeidelsen av planen og gjennomføringen av den. I mai 1945 dro hans styrke på rundt 30 000 mann, med bistand av den norske motstandsbevegelsen, til Norge for å avvæpne de tyske soldatene. 

Til begge planene i Digitalarkivet.

SAB, Distriktskommando Vestlandet - DKV, 1944 side 76
«Outline Map, Norway, Allied Military Zones, Norwegian Military Districts, Combined Districts & Zone Boundaries” (DKV UA 001, side 76 (Arkivverket/Statsarkivet i Bergen).

 

Etter mer enn fem års okkupasjon trådte en fungerende norsk administrasjon fram, både sentralt og lokalt, natten mellom 8. og 9. mai 1945.

Den sivile maktovertakelsen hadde vært forberedt lenge. Men de siste ukene og dagene fram mot 8. mai hadde vært hektiske – og spennende. De tyske styrkene i Norge var våren 1945 tallmessig sterke nok til å kunne representere en betydelig motstand. I verste fall kunne prosessene rundt maktovertakelsen ende i blodbad, og en del av de ledende tyskerne i Norge gav signaler om at de ikke hadde tenkt å overgi seg uten kamp.

En militærkommisjon fra de allierte styrkene i Nord-Europa, ledet av general Richard Hilton, kom til Norge 8. mai og mottok samme dag kapitulasjonen fra den tyske øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge Franz Böhme (1885-1947). Böhme hadde nok også vært inne på tanken om motstand, men hadde om kvelden 7. mai fått ordre fra rikspresident Karl Dönitz (1891-1980) om å kapitulere. Den tyske kapitulasjonen åpnet for den sivile maktovertakelsen.

Siden det sørlige Norge helt fram til 8. mai 1945 stod under okkupasjonsmaktens kontroll (militært, rettslig og sivilt) måtte forberedelsen av maktovertakelsen skje i største hemmelighet. I fem av fylkene stod de gamle fylkesmennene klare til å gjeninnta sine embeter, mens det måtte finnes erstattere i de andre fylkene. Til å stå for den lokale, sivile maktovertakelsen skulle det settes inn tre personer i hvert fylke: fylkesmann, politimester og distriktssjefen for hjemmestyrkene.

Hjemmefrontens ledelse (HL) hadde i første del av november 1944 konferanser i Stockholm med representanter for Londonregjeringen. En rekke tema var oppe, blant annet spørsmålene rundt den forestående sivile maktovertakelsen. Fylkesmennene ville få sentrale posisjoner i maktovertakelsen, og det ble avklart at HL skulle sende sine forslag om midlertidige fylkesmenn til Regjeringen til hemmelig godkjennelse.

24. november 1944 kom en provisorisk anordning om gjenoppretting av lovlige forhold i den offentlige tjeneste i Norge. Anordningen gav regler for håndteringen av tilsettinger gjort i løpet av krigsårene, hvordan man kunne fjerne tjenestemenn, og få omgjort oppsigelser og avskjed som var gjort under okkupasjonen.

I Sogn og Fjordane hadde Hans Seip (1881-1945) vært fylkesmann fram til han ble fjernet av okkupasjonsmakten. Han var siste krigsåret syk, og hadde pekt på hvem som kunne være aktuelle som han erstatter. Førstevalget var imidlertid havnet i fangenskap, og sist i april 1945 var det lensmann Nils O. Øvrebø (1886-1967) i Jølster som ble foreslått av HL og godkjent av Londonregjeringen.

HL sendte i begynnelsen av mai ut kurerer som skulle ta kontakt med de påtroppende fylkesmennene og bringe dem oppdaterte anordninger og nyheter. Søndag 6. mai 1945 kom Finn Seyersted (1915-2006) til Hegrenes i Jølster som sportskledd syklist. Han omtalte seg som «student Seyersted» og hadde med seg sovepose. Han bad om husrom hos lensmannen. Det fikk han.

8. mai bad han om at de skulle følge radiosendingene, og på meldingen om den tyske kapitulasjonen avslørte han sitt egentlige oppdrag. Han sprettet opp foret i soveposen og fant fram papirene som skulle overrekkes den nye fylkesmannen. Selv skulle Seyersted være regjeringens representant i Sogn og Fjordane, og ordren var at lensmann Øvrebø sammen med Seyersted så raskt som mulig skulle ta seg til Hermansverk i Sogn der de skulle kontakte Reidar Skau, som politisjef og H.H.H. Heiberg som Milorgs distriktssjef. 

Om morgenen 9. mai sendte de ut en kunngjøring til befolkningen i Sogn og Fjordane, der de manet til samhold, disiplin og nøysomhet, og redegjorde for hva som skulle skje i forhold til opprydding i stat og kommune, arrestasjoner og avvæpning:

fylkesmannen_sogn og fjordane
Arkivverket/Statsarkivet i Bergen/Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 1945, side 15.

 

Arkivet til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane forteller om hvordan arbeidet ble grepet an.

N. O. Øvrebø var kjent med at han egentlig var andrevalget til regjeringen, og sa seg villig til å tre tilbake da førstevalget kom ut fra fengsel, men regjeringen bad ham bli stående. Han skal også ha fått tilbud om å bli fylkesmann permanent, men det takket han nei til. Han ble sittende som konstituert fylkesmann ut året 1945, til Nicolai Schei kunne overta. Les beretningen om den sivile maktovertakelsen i Sogn og Fjordane i Digitalarkivet.

Da tyskerne kapitulerte i mai 1945 befant det seg om lag 350 000 tyske soldater i Norge. De fleste måtte bli værende i Norge i flere måneder før de kunne sendes hjem. Noen ble her i et par år. I denne tiden styrte de seg for en stor del selv under alliert og norsk kommando, og de skapte arkivmateriale som inngår i det som nå betegnes som arkivet etter ‘Deutscher Oberbefehlshaber Norwegen’, forkortet DOBN. Dette arkivet utgjør drøyt 30 hyllemeter og er nå gjort tilgjengelig med en ny, elektronisk arkivkatalog.

Du kan se nærmere omtale av DOBN og arkivets innhold i Arkivportalen, eller laste ned arkivkatalogen.

For å undersøke arkivet i sin helhet må det gjøres bestillinger i Arkivportalen for selvstudium på Arkivverkets lesesal i Oslo.

SAS_1995_2_FLY_9_33
Tysk personell ved flyhangaren på Vestnes som trolig er blitt plukket ut for ytterligere forhør før repatriering (forflytning og hjemsendelse) til Tyskland etter frigjøringen i 1945. Hangaren på Vestnes i Mandal hvor tyske styrker fra Rogaland, Vest- og Aust-Agder ble samlet, fungerte som en gjennomgangsstasjon og -leir før repatriering. Fotograf er trolig Alf Endsjø, politifotograf i Stavanger politidistrikt (fra arkivet etter Christian Benneche/Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger).

 

Arkivet er innholdsmessig variert. Her er materiale fra de dramatiske dagene tidlig i mai 1945 sett med tyske øyne. Her er mye om forberedelser til hjemsending, etablering og drift av interneringsleirene, men også om farefull minerydding, etablering av velferdstilbud for å holde oppe disiplin og moral i ventetiden før hjemreise, bestrebelsene for å skaffe nødvendige forsyninger og episoder med overgrep mot tyskere fra allierte soldater, norske hjemmefrontfolk og sivile.

Interneringsleirene lå over store deler av landet, og arkivet inneholder en god del som kan være av lokal interesse. Det utgjør i det hele et rikholdig kildemateriale fra en spesiell og dramatisk tid. Det aller meste av dokumentene i arkivet er skrevet på tysk, noe på engelsk og litt på norsk.

Som smakebiter på innholdet i arkivet er åtte av de i alt over 1000 saksmappene nå blitt skannet og gjort tilgjengelig på Digitalarkivet: 

Mappe 1: Minerydding og dekorering (lenke) 

1Deutscher Oberbefehlshaber Norwegen(DOBN)_utmerkelser, ordener, medaljer 1945
Brev 4. juni 1945 fra en militær enhet i Bodø med forslag om tildeling av jernkorset av 2. klasse til ti mineryddere. Av de ti soldatene opplyses det at én var blitt alvorlig skadd og to var blitt drept ved minerydding. Det opplyses også at én av de to som ble tildelt jernkorset etter sin død, den 21 år gamle Gerd Liffers, hadde ryddet over tusen miner før han ble drept 30.5.1945 (RA/RAFA-2197/D/Dc/L0034/0004, side 179).

 

Under krigen hadde tyskerne lagt ut tusenvis av miner på land og i sjøen i store deler av landet. Fra våren 1945 ble en del av de internerte tyske soldatene satt til å rydde bort disse minefeltene. Arbeidet innebar høy risiko, flere hundre ble drept og enda flere alvorlig skadet ved ulykker der miner eksploderte under arbeidet. Tyskerne fikk tillatelse til å fortsette å dekorere soldater med jernkorset også etter kapitulasjonen. Allerede i mai 1945 bestemte general Böhme at tyske soldater som deltok i minerydding i Norge kunne tildeles jernkorset. Soldater som hadde ryddet 250 miner kunne tildeles jernkorset av 2. klasse mens en kunne tildeles korset av 1. klasse for spesielt risikofylt minerydding.

Denne mappen inneholder bl.a. bestemmelsene om tildeling av jernkorset for minerydding. Dessuten er her lister over soldater foreslått til medaljer og rapporter om enkeltsoldater som ble såret under arbeidet. Mappen inneholder også rapporter om soldater som hadde ryddet spesielt mange miner, bl.a. én som hadde ryddet 2000 miner.  Andre mapper i samme boks inneholder atskillig flere innstillinger for tildeling av jernkorset for minerydding, og temaet minerydding går igjen mange steder i arkivet for øvrig.

Mappe 2: Interneringsleirene (lenke)

2.Kart over Lagerlazarett Schwarzenborn i Skien
Kart over Lagerlazarett Schwarzenborn i Skien. Under krigen hadde Wehrmacht sitt hovedlazarett på Aker sykehus ved Oslo. Sommeren 1945 ble det overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss før det sent på høsten ble flyttet videre til leiren Schwarzenborn. Her ble det bl.a. født en del krigsbarn. Leiren ble avviklet i 1947 (RA/RAFA-2197/D/Dja/L0070/0001, side 153).

 

Mappen inneholder instrukser for livet i en rekke interneringsleirer innen sone Oslo. Her er regler for disiplin- og ordenstjeneste, hygieniske og helsemessige forhold, brannsikring, arbeid, forhold for kvinner, barn og ektepar, velferdstiltak og gjerne oversikt over personer med ledelsesoppgaver. For enkelte av leirene er her også kartskisser over leirområdene med inntegnede bygninger. Utenom noen få dokumenter med opplysninger om leirer mer generelt, er innholdet ordnet med dokumenter for hver leir samlet. Se innholdsfortegnelse med angitt leirens navn, sted og sidenummer for første dokument på Digitalarkivet.  

Mappe 3: Alliert razzia på Evjemoen (lenke)

3 Alliert razzia på Evjemoen_Side 175 forklaring 25.6.1945 av Johan Friedric
Én av mange vitneforklaringer etter razziaen. Grenadier Johann Friedrich beretter om at de ble tvunget til å løpe mellom rekker av britiske soldater og norske hjemmefrontmenn som utsatte dem for slag og spark (RA/RAFA-2197/D/Dlb/L0144/0003, side175).

 

Denne mappen inneholder flere hundre dokumenter om en alliert «leirundersøkelse» på Evjemoen 22. juni 1945. Ved razziaen ble det funnet 134 ulovlige radioapparater. Likevel domineres innholdet av detaljerte rapporter, trolig fra over hundre tyskere, om brutal behandling av engelske soldater og norske hjemmefrontfolk. Mange rapporterte om mishandling med slag og stikk med bajonett. Her er også detaljerte rapporter og lister over private gjenstander som fotoapparat, ringer, fyllepenner og klær som ble stjålet under razziaen.

Mappe 4: Opplysninger om tyske anlegg i Lofoten (lenke)

4 lofoten_kartskisse over Kabelvåg
Kartskisse over Kabelvåg med inntegnede bygninger, minefelt, løpegraver etc. I mappen finnes liste over de nummererte bygningene etc. på kartet (RA/RAFA-2197/D/Do/L0226/0004, side 8)

 

Arkivet inneholder en god del materiale med opplysninger om lokale steder rundt om i landet. Som et eksempel vises denne mappen med opplysninger fra Lofoten. Her er flere kart i målestokk 1:2000 med inntegnede bygninger, bunkere og annet i Svolvær og Kabelvåg. Her er også nummererte fortegnelser som muligens gir forklaringer på angitte tall i kartene.

Mappe 5: Tyske dødsdommer (lenke)

5 tyske domsdokumenter
Tysk rapport om henrettelsen av de fire som ble dømt til døden 9. mai og henrettet 10. mai 1945 (RA/RAFA-2197/D/Do/L0235/0007, side 36, høyre ark).

 

I arkivet finnes det en del dokumenter fra rettssaker mot tyske soldater, også fra selve okkupasjonstiden. Denne mappen inneholder de originale, tyske rettsdokumentene i sakene mot en gruppe soldater ved en enhet i Signaldalen i Troms som deserterte ved kapitulasjonen i mai 1945. Drøyt 50 greide å rømme til Sverige mens andre ble tatt og straks stilt for tysk militær rett. Flere ble idømt dødsstraff og fire ble henrettet den 10. mai 1945, altså etter krigens slutt.

Mappe 6: Diverse dokumenter (lenke)

6 Diverse dokumenter
Etter den tyske kapitulasjonen beordret de allierte den tyske General Fritz Böhme til «Oberbefehlshaber» for alle de internerte tyskerne i Norge. For å sikre disiplin og ordnede forhold blant de mer enn 350 000 tyskerne, var det viktig å holde oppe moralen. Dette var nok også tanken bak budskapet i dette rundskrivet som Böhme sendte til tyske enheter rundt om i landet 23. mai 1945. Böhme ble for øvrig tiltalt for krigsforbrytelser foretatt på Balkan før han kom til Norge, men han begikk selvmord i fengselet i Nürnberg i 1947 (RA/RAFA-2197/D/Do/L0244/0003, side 40).

 

Store deler av arkivet består av mapper med høyst blandet innhold der tittelen på mappene ofte ikke er særlig opplysende om innholdet. Denne mappen er typisk i så måte. Den inneholder blant annet dokumenter om at de allierte hadde stanset tyskere med falske id-papirer og om at straffedømte soldater kunne få ettergitt straff ved å delta i minerydding. Her er videre utfylte skjema for opprykk for navngitte underoffiserer, flere dokumenter om disiplinære forhold og reglement om hvilke tyske medaljer som var tillatt å bære i Norge.

Mappe 7: Diverse dokumenter (lenke)

7 diverse dokumenter
Ved kapitulasjonen ble de tyske styrkene avvæpnet. Offiserene fikk likevel beholde sine håndvåpen. De allierte, og senere norske, myndigheter holdt imidlertid streng kontroll over hvilke våpen som forekom blant de internerte tyske militære. Her rapporteres det til den norske marine om tyske marineoffiserer i Tromsø med våpen (RA/RAFA-2197/D/Dob/L0263/0003, side 74).

 

Dette er nok en mappe med blandet innhold. Her er blant annet beretning fra minesøkerenhet om brann i islager i Røsneshavn, om mulighet for én ukes ferieopphold hos familie i Tyskland for mineryddingspersonell, detaljerte lister over teknisk materiell i tysk marinelager, ordre fra norsk marine om overlevering av leirene Hølen og Liland og utstyr fra leiren Toften til Direktoratet for fiendtlig eiendom og om at alle de norske kvinner som er gift med tyskere skal forlate Tromsø med skip den 12. desember 1945.

Mappe 8: Tyske militære organisasjonskart (lenke)

8.Tyske militære organisasjonskart_plansje for Seekommandant Tromsø
En av plansjene i mappen med oversikt over enheter underlagt Seekommandant Tromsø. Plansjen er typisk for arkivet når det gjelder bruken av forkortelser for militære enheter. Noen av forkortelsene er forholdsvis greie, f.eks. står «M. Laz.» trolig for «Marine-Lazarett» og «Stawako» for «Stabs und Wacht Kompanie». Forklaringene på noen av forkortelsene framgår også trolig i øvrige dokumenter i mappen og ellers i arkivet (RA/RAFA-2197/D/Dob/L0265/0001, side 7).

 

Mappen inneholder plansjer med organisasjonskart over tyske marineadministrasjoner innen sone Tromsø. Her er plansjer for “Admiral norwegische Polarküst”, “Seekommandant Tromsø”, “Seekommandant Harstad”, “Seekommandant Tromsø”, “Seekommandant Narvik”, “Seekommandant Sandnesjøen”, “Admiral Polarküste mit Stab, Gericht und Nachrichtenstelle” og “Orgnisation der Schwimmenden Verbände”. Dessuten er her dokumenter med oversikt over antall personer ved Admiral Polarküste tidlig i juni 1945.

Til alle åtte mappene i Digitalarkivet

Vårslippet 9. april bestod av både tyske og britiske angrepsplaner på Norge, skriftlige rapporter fra alle norske kommuner om hva som skjedde de første to krigsmånedene, tilsvarende dokumentasjon om militære begivenheter i Valdres, fotografier av ødeleggelsene våren 1940 samt personlige beretninger fra fire sentrale aktører: kronprinsparets adjutanter i form av et ektepar, en oberst og en politimann - som også var spionjeger:

Tysk angrepsplan

Den tyske angrepsplanen på Norge, «Operation Weserübung», er vel kjent. Mindre kjent har Hitlers godkjennelse av planen vært. Vi har funnet den hos Militærarkivet i Freiburg, og nå publiseres denne ordren av 1. mars 1940 - med Hitlers egenhendige signatur - for første gang på nett. Se dokumentet i Digitalarkivet

Britiske angrepsplaner

Atskillig mindre kjent enn den tyske angrepsplanen er det at Storbritannia og Frankrike samtidig med tyskerne planla landgang i Norge. Disse planene var rettet både mot Tyskland og Sovjetunionen. Ett ønske var å spre de tyske militære styrkene ved å åpne en ny front i Skandinavia. Et annet var å stanse den militært viktig transporten av jernmalm til Tyskland fra Kiruna via Narvik. Et tredje var å angripe Sovjet i en knipetang, dels i Kaukasus i sør og dels å gå inn i krigen på finsk side i nord.

«Plan R. 4» gikk ut på landgang i de norske kystbyene Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik, kombinert med minelegging av norskekysten med kodenavn «Wilfred». Angrepsplanen ble formelt vedtatt i et møte med statsministeren 30. mars 1940. Den skulle opprinnelig iverksettes 5. april, men på grunn av forsinkelser ble datoen forskjøvet til 8. april. Da ble soldater og utstyr tatt om bord i en rekke militærskip som forlot havner i Skottland med kurs for norskekysten. Underveis observerte imidlertid britiske fly at tyske krigsskip var på vei nordover. Tyskerne var så vidt foran britene i gjennomføringen av sin angrepsplan mot Norge. Britene satte da sine landgangstropper i land på Orknøyene for å kunne angripe de tyske fartøyene. I mellomtida lyktes imidlertid tyskerne å landsette sine tropper i Norge. Den britiske planen om angrep mot Norge ble altså ikke gjennomført selv om det var nære på.

Originalene til angrepsplanene ligger i det britiske nasjonalarkivet (The National Archives). Mye er digitalisert og tilgjengelig på deres nettsider. Historieprofessor Magne Skodvin mottok kopier av angrepsplanene fra National Archives og avleverte disse til Arkivverket før sin død i 2004. Kopiene utgjør nå serie F i hans privatarkiv: PA-2036 Magne Skodvin. Katalog for arkivet med oversikt over innholdet i alle mappene i serien er tilgjengelig på Arkivportalen. Hele arkivet etter Skodvin er fritt tilgjengelig for bruk på Riksarkivets lesesal.

Magne Skodvin omtalte de britiske planene om landsetting av militære styrker i Norge i flere sammenhenger, bl.a. i sin bok Krig og okkupasjon 1939-1945 (Oslo 1990). Andre historikere har tolket de britiske planene annerledes enn Skodvins fremstilling. Nå publiserer vi én av mappene fra Skodvins privatarkiv, med kopier av de britiske planene, på Digitalarkivet. Dermed kan flere bli kjent med det faktiske innholdet i de britiske planene som var nære ved å bli gjennomført i april 1940. Se dem i Digitalarkivet

Ti tyske krigsskip av typen «jagere» inntok Narvik havn 9. april. De britiske destroyerne var nesten rett i hekken på dem, men det var altså tyskerne som kom først i «kappløpet om Norge». Foto: Arkivverket/Riksarkivet/NTBs krigsarkiv.
Ti tyske krigsskip av typen «jagere» inntok Narvik havn 9. april. De britiske destroyerne var nesten rett i hekken på dem, men det var altså tyskerne som kom først i «kappløpet om Norge». Foto: Arkivverket/Riksarkivet/NTBs krigsarkiv.

 

Hva skjedde i den enkelte norske kommune våren 1940? Hvordan merket man invasjonen og krigen? Det NS-styrte Innenriksdepartementet opprettet et Institutt for historisk forskning som skulle sikre kilder for ettertiden. Alle fylkesmenn og ordførere fikk i oppdrag å beskrive krigsbegivenhetene våren 1940 i sitt fylke og i sin kommune. Disse rapportene finnes for hele landet og er til sammen på mer enn 5.000 sider. Du kan nå lese mer om hva som skjedde i din hjemkommune. Fra lenkene under er det direkte inngang til hver enkelt kommune.

RA, Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling, Y/Ya/L0013: II-C-11-31 - Fylkesmenn. Rapporter om krigsbegivenhetene 1940., 1940, s. 123/Riksarkivet/NTBs Krigsarkiv (fotomontasje).
RA, Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling, Y/Ya/L0013: II-C-11-31 - Fylkesmenn. Rapporter om krigsbegivenhetene 1940., 1940, s. 123/Riksarkivet/NTBs Krigsarkiv (fotomontasje).

 

I Forsvarets krigshistoriske avdelings arkiv finner man beretningene om hvordan det norske forsvaret opplevde angrepet på Norge gjennom loggbøker, forsendelser og notater. Her er fortellingene om misforståelser, utfordringer og dramatiske møter med tyske soldater i dyp snø og kuleregn, innrapportert kort tid etter at det skjedde.

Bla i hele serien med rapporter fra 4. brigade

Vi har valgt ut noen av dokumentene som beskriver hendelsene i Valdres. De gir et øyeblikksbilde fra forsvarsstyrkenes side i aprildagene i 1940. Les beretningene i Digitalarkivet

Tegning av de tyske gravene ved Bergan etter tapene 20. april 1940 ( RA, Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling, Y/Yb/L0104: II-C-11-430 - 4. Divisjon., 1940).
Tegning av de tyske gravene ved Bergan etter tapene 20. april 1940 ( RA, Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling, Y/Yb/L0104: II-C-11-430 - 4. Divisjon., 1940).

 

Vi publiserer 600 fotografier fra invasjonen 9. april 1940 og de påfølgende krigsukene i Norge. Bildene gjøres nå tilgjengelig på nett i samarbeid med NTB. Motivene er først og fremst av ødeleggelser, bombing og ruiner, men det er også bilder av evakuering og mer dagligdagse hendelser fra de første krigsukene. Flesteparten er fra byområder.

På foto.digitalarkivet.no kan man søke fram bildene med nøkkelord Arkivverkets vårslipp 09.04.2020. Dette søket kan også kombineres med andre søkeord, som f.eks stedsnavn.

Tyske soldater marsjerer på Karl Johan i Oslo, april 1940.  Foto: Arkivverket/Riksarkivet/NTBs krigsarkiv. Arkivreferanse RA/PA-1209/U/Uj/L0219b.
Tyske soldater marsjerer på Karl Johan i Oslo, april 1940 (foto: Arkivverket/Riksarkivet/NTBs krigsarkiv. Arkivreferanse RA/PA-1209/U/Uj/L0219b)

 

 

Kronprins Olavs høyre hånd

Nikolai Ramm Østgaard (1885-1958) var kronprins Olavs lærer og senere adjutant i mer enn 30 år og dermed også hans nærmeste følgesvenn gjennom hele krigen. Østgaard skrev dagbøker om sine opplevelser og tok mange fotografier av kongefamilien. Nylig har hans etterkommere gitt dette materialet til Arkivverket, og det inngår i årets vårslipp. Disse kildene gir et nært og unikt innblikk i kronprinsfamiliens opplevelser under andre verdenskrig.

Ekteparet Ragni og Nikolai Ramm Østgaard levde svært tett på kronprins- og kongefamilien under krigen, Ragni som hoffdame for kronprinsesse Märtha og Nikolai som kronprins Olavs adjutant. Da tyske styrker angrep Norge 9. april flyktet de sammen med kongefamilien. Mens Ragni fulgte kronprinsesse Märtha og barna til Sverige, fulgte Nikolai kronprins Olav, kong Haakon og regjeringen i deres bevegelser. Ragnis beretning beskriver spenningen i dagene forut for den tyske invasjonen, hvordan de forberedte seg på evakuering, usikkerheten og uroen under flukten, og hvordan oppholdet ved det svenske hoffet var.

Ekteparet Nikolai Ramm Østgaard og Ragni Østgaard, avfotografert på Pooks Hill, USA, muligens i 1942.
Ekteparet Ragni Østgaard og Nikolai Ramm Østgaard, avfotografert på Pooks Hill, USA, muligens i 1942 (foto: Arkivverket/Nikolai Ramm Østgaard/Pa-1951).

Etter Nikolai Ramm Østgaard er det bevart til sammen åtte dagbøker fra perioden krigen varte. De to første omhandler flukten, overfarten til England og mottakelsen der.

Nikolai sine dagboksnotater er forholdsvis korte og nøkterne i formen. De er også ganske formelle, han opererer med offisielle betegnelser på kongefamilien og gjerne seg selv med etternavn. I starten bruker han også dekknavn. Gjennom disse nesten daglige notatene kan vi følge kongens og kronprinsens bevegelser fra dag til dag. De er en unik øyenvitneberetning og førstehåndskilde om kongens og kronprinsens flukt og om hvordan de vurderte situasjonen og risikoen underveis.

fo30141902120005 (1)
Original bildetekst: Kongen, kronprinsen og regjeringen på flukt nordover etter invasjonen (foto: Nikolai Ramm Østgaard/Arkivverket/Pa-1951).

 

I tillegg til disse åtte dagbøkene, finnes det også en bok hvor Nikolai Ramm Østgaard har notert ned meldinger under krigen. Denne lille boka gjengir kort meldingene konge, kronprins og regjering mottok per telefon og telegram. Vi får et innblikk i hva de visste om situasjonen i utlandet og i Norge, og på hvilket grunnlag de fattet sine beslutninger om hva de skulle foreta seg.

Nikolai Ramm Østgaard var en ivrig fotograf, og det er bevart mange hundre fotografier etter ham. Et utvalg av disse er nå publisert i Digitalarkivet.

Gå til Digitalarkivet for å se på dokumentene:

Under 2. verdenskrig var Sverre Blom (1882-1958) plasskommandant på Voss og fra 25. april 1940 leder for de norske styrkers avsluttende kamper i distriktet. Intens tysk bombing gjorde at de norske avdelingene måtte trekke seg tilbake til nord for Sognefjorden, og da kampene i Sør-Norge ble oppgitt tidlig i mai fikk Blom ansvaret for å demobilisere de lokale norske styrkene. Oberst Bloms fremstilling av krigsbegivenhetene på Vestlandet våren 1940 publiseres nå for første gang på nett. Den inneholder hans beretning om hvordan tyskerne rykket frem, time for time. Les fremstillingen i Digitalarkivet

Sverre Blom 1911. Foto hentet fra "Studentene fra 1900", 25-årsutgaven, 1925.
Sverre Blom 1911. Foto hentet fra "Studentene fra 1900", 25-årsutgaven, 1925.

 

Dankert Thuland (1911-1976) var fra 1931 ansatt ved Bergen politikammer. Han fikk oppgaven som forbindelsesledd mellom norsk og tysk politi i Bergen det første krigsåret. «Krigsdagboken» er Dankert Thulands notater fra denne liasonvirksomheten. Den ble gitt til Arkivverket i 2010 som «Krigsdagbok 1940 - en slags vaktjournal». Les krigsdagboken i Digitalarkivet

Dankert Thuland (Foto: Arkivverket/Statsarkivet i Bergen/Bergen Politidistrikt/Thuland-arkivet).
Dankert Thuland (Foto: Arkivverket/Statsarkivet i Bergen/Bergen Politidistrikt/Thuland-arkivet).

 

 

Totalt i årets to vårslipp slipper Arkivverket nær 100 000 sider i Digitalarkivet. Gå direkte til alt innholdet i Arkivverkets vårslipp 2020 i Digitalarkivet.

Arkivverket har hatt fem tidligere vårslipp der sentrale kilder fra 2. verdenskrig er gjort tilgjengelige på Digitalarkivet:

Vårslipp 2010 med et variert innhold

Vårslipp 2011 med alle regjeringsprotokollene

Vårslipp 2012 om flyktninger i Sverige

Vårslipp 2013 om Vidkun Quisling

Vårslipp 2015 om frigjøringen