Vårslipp 2021

Vi har publisert flere forskjellige personregistre over nordmenn som befant seg i Storbritannia under krigen. Det er et ankomstregister over nordmenn som kom til England, forskjellige dekorasjonsregistre for krigsviktig innsats og ulike registre for sjømenn i handelsflåten.

Ankomstregisteret til England  

Norske eksilmyndigheter i London fikk tidlig behov for å holde oversikt over nordmenn som kom til Storbritannia. I tiden etter okkupasjonen rømte mange dit direkte fra Norge, senere kom de fleste via Sverige eller Nord-Amerika. I januar 1941 etablerte norske myndigheter et eget kontor i Forsvarsdepartementet, Mottakersentralen, med oppgave å registrere alle ankomne norske statsborgere. 

Etter krigen ble registeret sendt hjem til Norge og oppbevart innen Forsvaret, fra 1970 ved Norges hjemmefrontmuseum. I 2020 ble det avlevert til Arkivverket og det er nå skannet og publisert fritt tilgjengelig på Digitalarkivet. 

Totalt står 14 187 norske statsborgere innført i ankomstregisteret, hvorav 1 037 kvinner og 413 barn. Det er ett registreringskort per person som er ordnet alfabetisk på etternavn. På kortene gis opplysninger om personalia, dato for ankomst til England og noen ganger om avtjent militærtjeneste. På en del kort er det forkortelser som kan antyde hvilken tjeneste den enkelte person gikk til i Storbritannia.

Gå til innholdsfortegnelsen for ankomstregisteret på Digitalarkivet.

Forsvarets dekorasjonsregistre 

Vinteren 1941 tok norske militære eksilmyndigheter i England initiativ til å etablere en ordning med hederstegn for dem som hadde gjort en ekstra innsats for Norge under krigen. Det ble opprettet et eget Krigsdekorasjonskanselli i Forsvarsdepartementet som førte register over alle tildelingene. I mai 1941 ble det ved kongelig resolusjon vedtatt å innstifte to dekorasjoner, og senere kom det flere til:   
 

De fleste dekorasjonene ble tildelt i Storbritannia under krigen, men her er også noen som ble tildelt i de første etterkrigsåra. På mange av korta er det i kortform gjengitt begrunnelse for tildeling av visse dekorasjoner. Det forekommer kort på noen personer som ble tildelt deltakermedaljen for innsats under felttoget i Norge i 1940. Dette er imidlertid et fåtall og omfatter muligens personer som senere under krigen rømte til England og der gikk inn i militære enheter. Dette forholdet er ikke nøyere undersøkt. 

Materialet består av en rekke ulike registre. Det gjennomgående er at man finner personer inndelt etter de tre våpengrenene hæren, sjøforsvaret og luftvåpenet. I tillegg er det egne innganger for utmerkelser til utlendinger og for en rekke mindre registre. Alle registrene er sortert alfabetisk på etternavn. 

Her er innholdsfortegnelsen til alle registrene på Digitalarkivet.

Register for krigsmedaljer og torpedonåler  til sjømenn

Det norske statsrederiet Nortraship fikk vinteren 1941 til en ordning, der sjøfolk som under krigen hadde vist særlig fortjenestefull opptreden kunne få tildelt et hederstegn. Det ble den samme krigsmedaljen som er omtalt ovenfor, og som ellers var forbeholdt militære. 

Krigsseilere var daglig utsatt for risikoen for at skipet ble torpedert av tyske ubåter. Nortraship etablerte derfor en ordning med at sjøfolk som overlevde torpedering, kunne tildeles en egen dekorasjon; en «torpedonål» som en erkjennelse for hva de hadde gjennomgått i sin tjeneste for den norske handelsflåte under krigen. Det var tre grader av nålen for henholdsvis én, to og tre torpederinger.  

Registeret er felles for sjømenn som ble tildelt krigsmedalje og/eller torpedonål. Det er ført alfabetisk på etternavn, og på korta er anført hvilken av de to dekorasjonene som ble tildelt. Noen ble tildelt begge dekorasjonene. Det angis ikke dato for tildelingen eller opplysninger om begrunnelse. 

Gå til innholdsfortegnelsen til registeret, med videre inngang til kilden i Digitalarkivet.
 

Register over savnede og omkomne sjøfolk

Her er innholdsfortegnelsen til alle registrene, for videre inngang til kildene.

Dagbøker 

Vi har publisert 53 dagbøker fra tolv menn, som på hver sin måte spilte viktige roller i det norske eksilsamfunnet i Storbritannia under krigen. Dagbøkene er stort sett skrevet for hånd og på samme dag som begivenhetene skjedde. De gir dermed et direkte og usminket innblikk i hva som rørte seg i de tolv mennenes kretser og i deres egne hoder.

Vi kan lese om både storpolitikk, krigens gang, konflikter og intriger, de personlige møtene og samtalene, de private hendelser og de innerste tanker. Det er første gang disse dagbøkene publiseres på nett, og vi tror mange vil kunne ha glede av å lese dem. De presenteres i alfabetisk rekkefølge med lenker inn til Digitalarkivet hvor de skannete sidene kan leses. 

Stortingspresident  Carl Joachim Hambro (1885-1964)  

Som stortingspresident i eksil var C. J. Hambro involvert i veldig mye. Han hadde opphold i USA frem til oktober 1944 før han dro til London. Dagboken er skrevet i denne siste epoken av krigen og den første tiden etter hjemkomsten til Norge. Hambro refererer fra møter og uttalelser fra mange fremtredende personer, norske og utenlandske, i sitt store nettverk av bekjentskaper. Den er krass, åpen og ærlig om regjeringsmedlemmer og andre han møtte. 

Et av særpregene ved dagboken er at mange karakteristikker og omtaler fremstår som sitater fra tredjeperson. Dagboken inneholder mye om forholdet mellom storting og regjering. Hambro skriver også mye om utenrikspolitiske forhold, om Folkeforbundet og forberedelser til det som senere skulle bli FN. Dette arbeidet tok mye av hans tid. Siste del av dagboken handler i hovedsak om forberedelser til nyordning og rettsoppgjør i Norge etter krigen.  

Gå til Hambros dagbok på Digitalarkivet.

Forsvarsminister Birger Ljungberg (1884-1967)  

Birger Ljungberg ble utnevnt som forsvarsminister i Johan Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering i 1939. Han var ansvarlig statsråd da Tyskland angrep Norge, og fulgte med regjeringen til London. Han satt som forsvarsminister fram til oktober 1941, da han ble permittert fra stillingen. Fra 1942 var han representant for Forsvarsdepartementet i USA, fra 1943 militærattaché i Canada og i USA fra 1944 til 1945.

Dagboken til Ljungberg er skrevet i 1943, med utgangspunkt i notater fra en treårsperiode fra desember 1939. Den er til dels knapp og stikkordsmessig i formen og bærer i liten grad preg av personlige vurderinger og skildringer. Dagboken gir et kortfattet inntrykk av hendelsene dag for dag under flukten og den første tiden i Storbritannia. Under oppholdet i USA var Ljungberg særlig engasjert i opprettelsen av en militær innkjøpskommisjon. 

Gå til Ljungbergs dagbok på Digitalarkivet.

Skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen (1881-1980) 

Ved krigsutbruddet ble Øivind Lorentzen utnevnt til skipsfartsdirektør. Han reiste sammen med en del av gulltransporten fra Åndalsnes til Storbritannia 24. april 1940. I London overtok han ansvaret for, og ledelsen av, det norske statsrederiet Nortraship. Lorentzen reiste sommeren 1940 til New York for å lede kontoret der, mens Hysing Olsen ledet avdelingen i London videre. 

Dagbøkene etter Lorentzen er komplette og dekker hele krigsperioden. De er håndskrevne og ført nesten daglig. I tillegg har han lagt inn vesentlige maskinskrevne dokumenter og avisutklipp. Dagbøkene er små i format, men er til gjengjeld på hele 2000 sider samlet, fordelt på 21 bind. Tematisk domineres dagbøkene naturlig nok av skipsfartssaker, men han beskriver også alt fra mer private forhold og helt opp til storpolitikken. Noen år etter krigen giftet hans eldste sønn, Erling, seg med prinsesse Ragnhild. 

Gå til Lorentzens dagbøker på Digitalarkivet.

USA-ambassadør Wilhelm Thorleif von Munthe  af  Morgenstierne  (1887-1963)   

Wilhelm Morgenstierne var Norges minister og ambassadør i Washington i 24 år fra 1934. Han hadde mange og innflytelsesrike kontakter, og som det fremgår av den bevarte korrespondansen var han i stadig kontakt med kong Haakon. Morgenstierne fikk en viktig rolle med å skape forståelse for Norges sak i USA. Mange vil også huske ham som en sentral karakter i TV-serien «Atlantic Crossing».

Dagboka inneholder kun seks sider med tekst. Den er fra Morgenstiernes besøk i Storbritannia i september-november 1941. Han beskriver sitt møte med Anthony Eden og norske regjeringsmedlemmer i London. Ambassadøren ga i møtene klart uttrykk sin oppfatning av viktigheten av at USA gikk inn i krigen.  

Gå til Morgenstiernes dagbok på Digitalarkivet.

Nortraship-direktør Erling Mossige (1907-1997)  

Juristen Erling Mossige var nestkommanderende i statsrederiet Nortraship i London under krigen. Dagbøkene starter med det tyske angrepet på Norge 9. april, og slutter med frigjøringen av Paris 23. august 1944. Han beskriver den dramatiske flukten hvor han opplevde de tyske angrepene på nært hold og hans personlige avveininger i forhold til om han skulle bli med regjeringen over til England eller ikke.

Fra tiden i London skildrer han alt fra hverdagslige hendelser, selskapsliv, intriger og uenigheter i den norske administrasjonen, samt hans tanker og vurderinger knyttet til utenrikspolitikken og krigens gang. Særlig opptatt er han av forholdet mellom Nortraships avdelinger i London og New York. Han er sterkt kritisk til regjeringens og den norske administrasjonens pengebruk. 

Gå til Mossiges dagbøker på Digitalarkivet.

LO-leder Konrad Nordahl (1897-1975) (Fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

I september 1941 måtte Konrad Nordahl flykte til Sverige på grunn av okkupasjonsmaktens reaksjoner på den såkalte Melkestreiken, med arrestasjoner og henrettelser av fagbevegelsens folk. I samråd med regjeringen ble det ble vedtatt at Nordahl skulle dra til London for å bygge opp et eksilkontor for LO der. Dette ledet han fra oktober 1941 og fram til krigens slutt. 

Han skrev fire dagbøker i London. På veien hjem til Oslo våren 1945 ble imidlertid en av koffertene hans borte, og dermed forsvant de tre første dagbøkene. Den siste, skrevet i perioden 28.9.1944–10.5.1945, er bevart i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, og det er denne som presenteres her. Dagboken gir oss et interessant bilde av hvilke oppgaver lederen for LOs Londonsekretariat utførte mot slutten av krigen. Den forteller om møter med sentrale personer i og utenfor arbeiderbevegelsen, om reiser til Stockholm og Gøteborg, om kontakter med motstandsbevegelsen i Norge, om Nordahls viktige rolle i planleggingen for etterkrigstiden og om ferden tilbake til Norge.  

Gå til Nordahls dagbok på Digitalarkivet.

Linge-mann Lars Skjold (1901-1977) 

Lars Skjold flyktet til Storbritannia høsten 1940 og fikk opplæring i den norske brigaden Dumfries før han ble sendt videre til Little Norway i Canada. Der fikk han ett år opplæring og trening før han returnerte til England i desember 1941. Fra januar 1942 var han tilknyttet Kompani Linge og fikk fallskjermtrening i Skottland. Skjold deltok i frigjøringen av Haugesund i 1945. 

Dagboka hans går fra mars 1941 til nyttårsaften 1943, og er som han selv skriver i permen beregnet til “I Ensomme Stunder”. Skjold gir oss et innblikk i hvordan tiden i eksil kunne arte seg. Han skriver om lange dager i vakttjeneste i Canada og om frustrasjon over å ikke få bidra mer aktivt i motstandskamp og krigføring. Han skriver også mye om savnet etter familien hjemme og om bekymringen for hvordan de har det.  

Gå til Skjolds dagbok på Digitalarkivet.

Brigadesjef Oscar  Strugstad  (1887-1953)  

Oscar Strugstad var fra vinteren 1941 sjef for Den norske brigade i Skottland. I 1942 ble han utnevnt til generalmajor og kommandør av Order of the British Empire. Fra nyttår 1943 ble han utnevnt til militærattaché i London. Strugstad skrev sju dagbøker fra tiden i Storbritannia. Den første starter med overflygningen fra Sverige til Skottland 14. mars 1941, og han skriver så hver eneste dag helt fram til 17. mai 1945. Krigens gang er det vesentlige, og han rapporterer punktlig både om egen virksomhet og nyhetene fra den store verden. Det er øvelser og planer, lunsjer og konferanser, og hver dag rapporteres været.

Det er særlig fra og med sommeren 1944 at dagbokinnførslene tar seg opp og blir drevet fram av sterke følelser, av oppturer og nedturer som preger de dramatiske hendelsene på krigsfrontene. Han teller daglig bomber over London og holder rede på antall tonn som faller over Tyskland og deres allierte. Han teller uker til han kan reise hjem. Strugstad er en god kilde til samtidens reaksjoner på krigens gang, men han er også åpen om følelser og savn, usikkerhet og bekymringer.  

Gå til Strugstads dagbøker på Digitalarkivet.

Redaktør Jacob Vidnes (1875-1940) 

Jacob Vidnes var journalist, redaktør og politiker for Arbeiderpartiet. Under felttoget i 1940 sluttet han seg til regjeringen etter å ha gått på ski gjennom Nordmarka sammen med sin kone. Han fulgte så regjeringen videre under felttoget og til Storbritannia, der han fortsatte som leder for Utenriksdepartementets pressekontor. Han startet og var redaktør for Norsk Tidend, den norske eksilregjeringens presseorgan på utefronten i noen uker frem til sin død allerede 4. oktober 1940. 

De fire tynne dagbøkene etter Vidnes, på totalt nesten 200 håndskrevne sider, er ført omtrent daglig i perioden 5. april–4. august 1940. De omhandler krigens første dramatiske fase, etableringen i London og et rikt antall pressesaker. Vidnes var åpenbart i “den innerste krets”, og han omtaler hyppig samtaler og møter med statsministeren, statsråder og andre betydelige menn.  

Gå til Vidnes' dagbøker på Digitalarkivet.

Justisminister Terje Wold (1899-1972) 

Terje Wold var justisminister i Nygaardsvold-regjeringen gjennom hele krigen. I starten var han i tillegg handelsminister og mot slutten kirke- og undervisningsminister. Wold var eneste regjeringsmedlem fra Nord-Norge og var en litt grå eminense, men det var mest i det offentlige rom. Innad i regjeringen var han involvert i det meste. 

Dagbøkene han skrev gjennom hele krigen gir oss et godt innblikk i dette. Han gir et unikt innblikk bak kulissene i mange av regjeringens avgjørelser, både generelt og som justisminister. Av saker som omhandles mye er organisering av Nortraship, hjemmefronten og de militære styrker, forholdet til britiske, svenske og amerikanske myndigheter, avskjedene til Koht, Holter og Mowinckel samt mistillit mot regjeringen fra 28 sjøoffiserer. I tillegg skriver han noe om mer hverdagslige og private forhold. Han har ofte dårlig samvittighet for ikke å ha skrevet i dagboka, så det må ha vært å anse som en plikt. Han spiller ofte golf og har lunsj med kontakter. 

Gå til Terje Wolds dagbøker på Digitalarkivet.

Adjutant Nikolai Ramm Østgaard (1885-1958) (fra vårslipp 2020)

Nikolai Ramm Østgaard var kronprins Olavs lærer og senere adjutant i mer enn 30 år og dermed også hans nærmeste følgesvenn gjennom hele krigen. Østgaard skrev dagbøker om sine opplevelser og tok mange fotografier av kongefamilien. Nylig har hans etterkommere gitt dette materialet til Arkivverket, og det ble publisert til Arkivverkets vårslipp i fjor.

Disse kildene gir et nært og unikt innblikk i kronprins Olavs opplevelser og bevegelser under andre verdenskrig. Dette blir forsterket av at Østgaards kone Ragna var hoffdame for kronprinsesse Märtha, og de oppholdt seg begge i USA med sine barn. Av dagbøkene ser vi at reisene til USA for å besøke dem måtte planlegges nøye, da selve reisen gjerne hadde en varighet på over en måned hver vei. Det er bevart og publisert til sammen åtte dagbøker som dekker hele krigsperioden. 

Gå til Østgaards dagbøker.

Brev 

Her har vi valgt ut et stort korrespondansearkiv etter Trygve Lie og to rekker med brev fra kong Haakon. 

Utenriksminister Trygve  Lie  (1896-1968)  

Trygve Lie var fra starten av krigen handelsminister og forsyningsminister. Senhøsten 1940 overtok han som utenriksminister etter Halvdan Koht. Trygve Lie ble en av de mest sentrale politikerne i London-regjeringen. Han ble også den første generalsekretær i FN i 1946, en stilling han satt i til 1953. 

Her presenteres Trygve Lies brevveksling fra den tiden han var i London under krigen. Han korresponderte med et bredt spekter av lederskikkelser innen politikk, sjøfart og handel, militæret, Hjemmefronten og norske representanter i ulike land. Brevene gir innsikt i forholdene i Storbritannia, Norge, Sverige, USA og andre steder. Korrespondansen er i mange tilfeller merket «Hemmelig», «Fortrolig», “Strengt fortrolig”, «Personlig» og «Privat», men i dag er dette fritt tilgjengelig for alle som ønsker å studere det nærmere. Innholdet varierer fra det personlige og familiære til de store og viktige nasjonale og internasjonale saker. Enkelte brev er gjenparter av saker man også vil kunne finne i departementsarkiver. 

Dette er et stort korrespondansearkiv på over 7000 sider. I starten av første arkivenhet ligger en fortegnelse over korrespondansepartnere, utarbeidet av Olav Riste på 50-tallet. Alle viktigste brevskrivere er registrert i innholdsfortegnelsen.

Gå til kildene på Digitalarkivet.  

Brevveksling mellom kong Haakon og forsvarsminister Birger Ljungberg 

Her er det 20 brev fra kong Haakon til Ljungberg og 13 brev fra Ljungberg til kong Haakon. Kongens håndskrift er ikke den enkleste å lese, så det er også mulig å lese en transkribert versjon av brevene her (pdf).

Gå til brevene på Digitalarkivet.

Brev fra kong Haakon/kronprins Olav til USA-ambassadør Morgenstierne 

Her er det to brev fra kong Haakon og seks brev fra kronprins Olav, begge skrevet til Norges ambassadør i USA, Wilhelm Morgenstierne. Kongens håndskrift er ikke den enkleste å lese, så det er også mulig å lese en transkribert versjon av brevene her (pdf).

Gå til brevene på Digitalarkivet.

I anledning vårslippet har vi publisert nærmere tusen fotografier tatt av fotografer ansatt ved Regjeringens informasjonskontor i London. Fotografiene var en del av kontorets arbeid med å spre informasjon om Londonregjeringens synspunkter og arbeid, og innsatsen til de norske styrkene i Storbritannia. Bilder med tilhørende bildetekster ble spredt på ulike måter, gjennom Norsk Tidend (regjeringens informasjonsblad), som flygeblader, via internasjonale bildebyrå eller de utenrikske stasjoner.

På det meste hadde informasjonskontoret i overkant av 80 ansatte. Flest ansatte var det i Billedavdelingen, som hadde 18 ansatte. I albumene nedenfor har vi samlet et utvalg foto, både av nypubliserte og tidligere publiserte foto. Til sammen viser de ulike sider av det norske miljøet i Storbritannia under krigen. Fotografiene er for det meste hentet fra NTBs krigsarkiv, som inneholder fotografiene etter Regjeringens Informasjonskontor.   

Med sine drøye 400 hyllemeter er arkivet etter Riksrevisjonens 18. kontor (Londonregnskapene) et av de største enkeltarkivene skapt under krigen. Det har ligget nesten helt utilgjengelig for bruk frem til nå, men nå går det endelig an å gjøre seg kjent med hva arkivet inneholder ved å se i katalogen på Arkivportalen.

Dokumenter fra over 200 norske eksilorgan

Det mest spesielle med arkivet er at det består av innsendt arkivmateriale fra over 200 norske eksilorganer til Riksrevisjonens 18. kontor i London. Det kan nevnes så forskjellige virksomheter som Brocklehirst rekonvalesenthjem, tidsskriftet Norsk Tidend, Poliklinikken i New York, Landbruksdepartementet, Statens velferdsråd for handelsflåten, Norwegian School Neilston, Norske Club Newcastle og en rekke norske militærfortøyer. Omfanget av arkivmateriale fra hvert organ varierer fra en enkelt arkivboks til flere hyllemeter. Mest ser det ut til å være fra Marinens Intendantur med flere titalls meter.   
  
Innholdsmessig dominerer regnskapsmateriale, men her er også mye annet som trolig skulle dokumentere bruken av offentlige midler. Her finnes lister over abonnenter av tidsskriftene «Norsk Tidend» og «Fram», som kan utgjøre en kilde til opplysning om hvem som leste og fulgte med i norske spørsmål under krigen. Materiale etter norske hotell har detaljerte opplysninger om gjester med angivelse av tidspunkt for opphold, og her er opplysninger om norske klubber for sjøfolk med medlemslister. For enkelte norske eksilorgan vil trolig dette være det eneste arkivmaterialet som er bevart. 

Det er foreløpig ikke aktuelt å skanne hele arkivet for publisering på Digitalarkivet. Noen få mapper fra materialet er imidlertid blitt skannet nå og er tilgjengelig på Digitalarkivet som «smakebiter».

Her er fire eksempler på dokumentasjon du kan finne i Londonregnskapene. Gå til kildene på Digitalarkivet.

Konvoiinstruks merket “Hemmelig”   

Dette heftet fantes trolig om bord i mange av de norske skipa som gikk i konvoifart. Det er påført «hemmelig» på forsiden og ble trolig holdt nedlåst av kapteinen på de enkelte skipa. Dette eksemplaret ligger blant den delen av arkivet etter Marinens intendantur, Islandsavdelingen som ble overført til Riksrevisjonen. I heftet omtales den overordnede organisering av konvoier, forholdet mellom eskortesjefen og konvoisjefen, organisering av konvoikonferanser med offiserer fra de involverte skipa, ordningen av selve formasjonen i konvoien underveis - avhengig av antall skip, ulike formasjoner i åpent hav og langs kyst, hvilke typer kjennetegn som skal nyttes og det legges vekt på hvordan skipa må spille sammen ved endring av kurs og formasjon, med forklarende illustrasjoner i heftet.  

Opplysningskontoret i London, velferdsaktiviteter   

Den norske handelsflåten var svært viktig i den allierte krigføringen, og det ble tidlig innsett at det var viktig å mobilisere norske sjømenn for innsats, og motivasjonen måtte bevares over tid. Eksilmyndighetene arbeidet bevisst for dette. Det skjedde i nært samarbeid med Sjømannsforbundet som allerede sommeren 1940 etablerte en opplysningskomité i London.  

Den delen av Opplysningskomitéens arkiv som utgjør en arkivdel i Londonregnskapene, består av til sammen 72 arkivstykker, for det meste protokoller. Den mappa som her er valgt ut og gjort tilgjengelig på Digitalarkivet, inngår som en av flere i én arkivboks. Den inneholder rapporter fra virksomheten i tiden april 1943 til desember 1944. I rapportene gis utførlige opplysninger om styret, økonomi og virksomheten de siste månedene. Turer ble gjerne hemmet av bensinmangel og stadige bombeangrep. Aktivitetene var likevel mange, med alt fra foredrag, film, kino og turer – gjerne med bademuligheter, sightseeing og dansekvelder. 

Den norske klubben i Glasgow   

Norske eksilmyndigheter jobbet bevisst for å utvikle ulike velferdstilbud til nordmenn. Hensikten var å sikre at nordmenn i eksil bevarte lojalitet overfor Norge i den krigssituasjonen landet befant seg. Som ledd i dette arbeidet ble det etablert norske klubber i flere britiske byer. De var innrettet mot både fastboende nordmenn, militære og andre som var stasjonert eller arbeidet i nærheten, og mot sjøfolk som besøkte byen. Det ble opprettet slike norske klubber i bl.a. Manchester, Newcastle, Edinburgh og Glasgow. Den norske klubben i Glasgow ble raskt populær med over 3000 medlemmer etter ett års drift. Klubben holdt til i et stort hus over flere etasjer. Den holdt normalt åpent hver dag kl. 9.30-22.30, serverte middag og kveldsmat til faste tider mens «øl og spirituosa» ble servert fra bar i kjelleren. Her var muligheter for å spille biljard, det var arrangement med taler og det var dans. 

Styreprotokoller gir innblikk i klubbens virksomhet

Den delen av klubbens arkiv som nå inngår som en arkivdel i Riksrevisjonens består av 21 arkivstykker. Mye av dette er regnskap med lønningslister for ansatte ved klubben og diverse bilag. Men det er mye annet også, blant annet arkivboks 19 som inneholder arkitekttegning av bygården der klubben holdt til og avisutklipp med artikler fra åpningen av klubben der kong Haakon var til stede. I arkivboks 7 ligger det ei mappe med to styreprotokoller for klubben. Det er nå valgt å skanne og å gjøre tilgjengelig disse protokollene som en «smakebit» fra arkivet. Styreprotokollene omfatter tiden fra opprettelsen høsten 1942 til desember 1944. Referatene fra de månedlige styremøtene gir et godt innblikk i klubbens daglige virksomhet. Der blir en kjent med vedtak om krav til medlemskap, ordensregler og de problemer som normalt måtte oppstå i en slik klubb. Det måtte trolig forventes at det jevnlig kunne oppstå problem med noe fyll og bråk i en slik klubb med alkoholservering hele dagen. Samtidig ble det trolig ansett som viktig at norske sjøfolk som tilbrakte få dager i havn før neste tur til havs med fare for forlis og død, hadde et sted å søke til der de var velkomne og traff andre nordmenn i samme situasjon.  

På mange av styremøtene var det et fast punkt å behandle søknader om medlemskap. På styremøtet 9. desember 1942 ble det tatt opp 115 nye medlemmer. Blant dem var det meste av mannskapene på de tre skipene M/T Petter, S/S Colombia og som det vises her; mannskap på hvalkokeriet Vestfold med kaptein Rudolf Ranberg i spissen. Av mannskapene fra dette fartøyet som da ble medlemmer av klubben, var den 41 år gamle fyrbøteren Hans Kristian Larsen og den 26 år gamle matrosen Arne Hellberg. Disse to var blant de fire som omkom da Vestfold ble torpedert og senket av en tysk ubåt bare en drøy måned senere, 17. januar 1943, på vei med forsyninger fra New York til Storbritannia. Gå til oppføringen i styreprotokollen i Digitalarkivet.

Gå til forsiden på styreprotokollen på Digitalarkivet.

Det norske samfunnet i Buckie  

Under krigen ble den vesle skotske kystbyen Buckie ofte omtalt som «Little Norway i Skottland». Grunnen til dette var at to-tre hundre nordmenn tidlig under krigen havnet der. Dette var for en stor del fiskere og andre fra norskekysten som med sine familier rømte fra landet med fiskeskøyter og andre mindre fartøyer. De havnet gjerne på østkysten av Skottland og mange av dem endte opp i Buckie. 

Både norsk verksted, skole og lege

En del av fiskerne som kom til Buckie fortsatte som fiskere der. En god del av de over hundre norske fartøyene ble imidlertid rekvirert av den britiske marine. Her oppsto det problemer ved at britene var ukjent med skipsmotorene på de norske fartøyene og hadde vansker med reparasjoner og vedlikehold. Også norske myndigheter var opptatt av å sikre vedlikeholdet av fartøyene som kunne bli viktige for Norge etter krigens slutt. De vedtok derfor å opprette et reparasjonsverksted med norske arbeidere i Buckie. Verkstedet med om lag 60 arbeidere kom i drift sommeren 1942 med den senere kjente industrimannen Frank Mohn i Bergen som bestyrer.  

Både blant arbeiderne på det norske verkstedet og i Buckie for øvrig var det en del eldre nordmenn. Norske eksilmyndigheter henviste også en del invalide, varig arbeidsudyktige og til dels kronisk syke til å bo i Buckie. Dette var trolig noe av bakgrunnen for at det i byen ble etablert et eget norsk legekontor som var betjent en gang i uka. Det var en god del familier som ble bosatt i Buckie, og det var til tider 35 norske barn der. Foreldrene var bekymret for situasjonen der barna, som ikke behersket engelsk, hadde lite utbytte av skolegang på skotske skoler. Samtidig ønsket de ikke å sende barna langt av gårde på norsk internatskole. I januar 1942 åpnet derfor norske myndigheter en egen skole for barna i Buckie. 

Med over to hundre nordmenn, drift av et eget verksted, eget legekontor, norsk visekonsul og egen skole satte det norske innslaget sitt preg på lille Buckie som hadde om lag 8 000 innbyggere totalt.   

Vi har digitalisert en saksmappe med dokumenter om etablering og drift av den norske skolen i Buckie. Her kan en følge skolen fra initiativet ble tatt i desember 1941, til lærer var tilsatt en måned senere og skolen kom i gang. Illustrasjonen over viser noen av elevene. De fleste av fedrene var fiskere, og her opplyses at familiene kom fra kyststrøk i både Nord- og Sør-Norge. De to elevene Bodil Kristiane og Steinar Flathaug kom fra Moskenes i Lofoten. Deres far var den 45 år gamle fiskeren Sverre Flathaug. Denne familien hadde forlatt Lofoten den 28. desember 1941 og ankommet Orknøyene tre dager senere. Halvannen måned senere var de så kommet til Buckie der de to barna begynte på skolen. 

Etter det norske flyvåpenet i eksil er det bevart en hel del arkiver. Virksomheten var delt mellom treningsleiren «Little Norway» i Canada og fire operative skvadroner i Europa, en på Island og tre i Skottland. 

333-skvadronen

333-skvadronen ble formelt opprettet i mai 1943 med base i Skottland. Den hadde norske mannskaper, men var underlagt britiske Royal Air Force (RAF). Skvadronens oppdrag var å patruljere med fly over Norskehavet, Nordsjøen og langs norskekysten. Innen krigens slutt hadde de senket to tyske ubåter, skadet sju tyske ubåter, ødelagt 18 tyske fly, skadet fem tyske fly og dessuten skadet en rekke skip. Skvadronen mistet 23 fly og hadde 29 falne.  

Vi har digitalisert to arkivbokser fra 333-skvadronens arkiv, vesentlig inneholdende flygerrapporter fra tokt langs norskekysten, ofte med kartskisser og foto fra kamphandlinger. Innholdsfortegnelsen har detaljert oversikt av hvert enkelt tokt. Gå til skannede dokumenter på Digitalarkivet.

Flyvåpenets treningsleir «Little Norway» ved Toronto 

I november 1940 ble flyvåpnenes treningsleir, også kalt «Little Norway», offisielt åpnet i utkanten av byen Toronto. Våren 1942 tok en også i bruk en større flyplass, Muskoka, noe lengre nord i Canada. Treningsleiren i Canada ble drevet resten av krigen, og i alt 288 offiserer og 2369 øvrige mannskaper ble utdannet her gjennom krigen med en gjennomsnittlig styrke på cirka 700 personer. Utdanningen av flygere, navigatører, radiotelegrafister og mekanikere skjedde i samarbeid med det britiske flyvåpenet, før mannskapene ble sendt til England og satt i operativ krigstjeneste. Fra nyåret 1941 til vinteren 1945 var kaptein, senere oberstløytnant, Ole Reistad leder for treningsleiren. Av hans gjerninger var en pengeinnsamling for å etablere et eget rekreasjonssted for soldatene. Det fikk navnet «Vesle Skaugum». 

Fra 1950-tallet har Arkivverket oppbevart deler av arkivet etter Flyvåpenets treningsleir i Canada. I 1981 mottok Arkivverket ved Riksarkivet en kasse med negative mikrofilmer av dette arkivet fra Luftforsvaret. Dette mikrofilmmaterialet ble nærmere undersøkt i 2004, og det viste seg at det var langt mer omfattende og komplett enn papirarkivet en hadde fra tidligere.

Mikrofilmene er nå skannet og lagt ut på Digitalarkivet. Inngangen til dem finner du her.

Det er 73 filmruller med opptak av arkivdokumenter fra arkivet til treningsleiren. Opptakene er gjort i Canada i mars 1945 da leiren var under avvikling. Forholdet er uklart, men det er grunn til å anta at store deler av det originale arkivmaterialet på papir ble kassert etter filming. De omfatter arkivmateriale for Ekspedisjonskontoret fra det meste av leirens virketid foruten materiale fra Regnskapskontoret og Innkjøpskontoret. Verken Presse- og propagandakontoret, Leirkommandanten eller Øvingsavdelingen er representert i mikrofilmene. Hver filmrull har om lag 700 bilder som hver stort sett har fire dokumenter. Det vil si at filmene til sammen omfatter om lag 200 000 dokumentsider. Den som ønsker å studere dette arkivet nærmere, må være forberedt på at det vil innebære mye leting og blaing i jakten på det man måtte være ute etter.

En god del av filmene inneholder regnskapsmateriale. En del gjelder rutinemessige driftsforhold, men her er også månedlige lønningslister for mannskaper, regnskap for innsamlingsprosjekt for etablering av «Vesle Skaugum». Andre filmer inneholder alfabetisk ordnet korrespondanse om høyst ulike forhold som gavebrev til innsamlingsarbeidene og korrespondanse med diverse støtteforeninger som «Norwegian War Aid Fund Ladies Group», brev fra amerikansk kvinne som ønsket å brevveksle med norske soldater, brev til og fra Ole Reistad, månedsrapporter for treningsleiren og opplæringen av mannskapene.  

Eventuelle filmer med løpenumrene 7, 8, 9, 31, 50, 58 og 59 mangler i nummerrekka. De er heller ikke med i innholdsfortegnelsen på film nr. 1, noe som kan tyde på at de ikke har eksistert. På film nr. 1, bildene 2-9, ligger det en innholdsfortegnelse for filmene nr. 1-75 (med et par sider ombyttet). Her framgår betegnelse på mapper, regnskapsbøker etc. som ligger på de enkelte filmene, men det gis ikke noen beskrivende omtale av innholdet. To av filmene, nr. 39 og 77, inneholder opplysninger av personlig art som gjør at filmene ikke blir åpent publisert på Digitalarkivet. 

Filmbildet over viser fire dokumenter med takk til Ole Reistad for nyttårshilsen 1942 med eksemplar av boken Little Norway in Pictures. Disse fire brevene er kanskje også typiske for spennvidden i Reistads kontakter i støttearbeidet for treningsleiren: 

I vårslippet i 2011 publiserte vi alle protokollene etter Nygaardsvold-regjeringen i London. En gang i uken samlet statsrådene seg til forberedende statsråd for å drøfte viktige saker som skulle behandles av kongen i statsråd. Rådslagningene fra disse konferansene finner du i referatprotokollene (de tre første lenkene). Beslutninger fattet av kongen i statsråd kan du studere i resolusjonsprotokollene i Digitalarkivet.