Bokåret 2019

Bokåret 2019 markerer at det er 500 år siden Erik Valkendorf, erkebiskop i Nidaros, tok initiativet til å trykke den liturgiske boka «Missale Nidrosiense» (København 1519). Arkivverket ønsker å være med på markeringen. Vi vil derfor presentere smakebiter fra arkivene våre. Disse forteller både om leseferdigheter og hva som eksisterte av bøker blant ulike samfunnslag helt frem til nyere tid.

Bøker i Norge i gamle dager
Bøker i Norge i gamle dager
Denne artikkelen handler om bøker og leseferdigheter i Norge i gamle dager. Spørsmålet er kort og godt- hva leste forfedrene våre? Hva var lesning, og hvem kunne lese? I Arkivverket har vi mange kilder som forteller om hva de før oss eide av bøker og andre typer skrifter.
Himmelbrev i Arkivverket
Himmelbrev i Arkivverket
I Arkivverket har vi arkivert alt mellom himmel og jord. Ved Statsarkivet i Bergen finnes det for eksempel et nydelig dekorert himmelbrev fra slutten av 1700-tallet. Dette inneholder en beskjed fra himmelske makter om hvordan menneskene på jorden bør oppføre seg. Det finnes også himmelbrev i statsarkivene i Trondheim og Oslo.
Bøker og lesing blant fortidens konfirmanter
Bøker og lesing blant fortidens konfirmanter
For mange av forfedrene våre var leseopplæringen sterkt knyttet til konfirmasjonen; før et mer moderne skolevesen kom på plass, var det under konfirmasjonsforberedelsene at lesekunnskaper ble systematisk innøvd. Flere av konfirmasjonslistene i Arkivverkets kirkebøker gir oss ikke bare kunnskaper om hvem som kunne lese, og hvor godt, men også om hvilke bøker den unge konfirmanten nå hadde lært seg innholdet av. Eksemplene i denne artikkelen er hentet fra Kinn, Vardø og Vadsø.
Da klokka klang - eller ikke
Da klokka klang - eller ikke
Skolen i Norge har lange aner. Den første loven om allmenn skolegang kom i 1739. Her ble det krevd at alle barn på landet burde motta minimum tre måneder skolegang over tre år. Utover på 1800-tallet ble disse kravene til skolegang skjerpet. Skoleprotokoller og årsrapporter oppbevart i Arkivverket viser imidlertid at nordmenn på 1800-tallet likevel ikke gikk spesielt mye på skole. Klokka klang nemlig ikke så veldig hyppig rundt om i det ganske land.
En lystig skarpretter?
En lystig skarpretter?
En av de viktigste kildene til bøker i Norge før i tiden er Arkivverkets auksjonsprotokoller. Men også trykte auksjonskataloger er en viktig kilde for den som ønsker å vite hva nordmenn før oss leste. Ved blant annet Statsarkivet i Trondheim oppbevares flere slike kataloger, deriblant katalogen over bøkene tilhørende skarpretteren Frantz Wilhelm Stengel.
Sjeleregister
Sjeleregister
For å holde orden på sognebarna begynte prestene på 1700-tallet å føre såkalte sjeleregistre. Disse var våre første folketellinger, men de gav også opplysninger om lesekunnskap.