Utsnitt fra den første siden i den eldste tingboken for Nordhordland som starter i 1642.
Tingbøkene - en ukjent gullgruve?
Arkivverkets samarbeid med frivillige gir resultater. En enkelt frivillig har nå skrevet av mer enn 45 000 sider med avskrift fra tingbøker, noe som tilsvarer rundt 20 årsverk. Dette avskriftsarbeidet gir både forskere og arkiv- og historieinteresserte langt bedre muligheter til å bruke en kilde som ellers er vanskelig tilgjengelig.
Det er i dag over 3000 skannede tingbøker i Digitalarkivet. Tingbøkene inneholder referat fra rettsaker fra slutten av 1500-tallet og fremover. De gir innblikk i våre forfedres tanker og handlinger slik det kommer frem i deres møte med rettsvesenet. Mangfoldet i sakstyper er stort og viser alt fra trolldomssaker til nabokrangler og ekteskapssaker. De er imidlertid skrevet med gotisk håndskrift og er derfor vanskelig tilgjengelig for både allmennheten og forskerne. Avskrifter gjør vanskelig kilde tilgjengelig både for forskning, og for alle andre som er interessert i hva som har skjedd i sitt lokalsamfunn.
Allerede på 1930-tallet hadde frivillige lag i Rogaland startet arbeidet med å skrive av og utgi tingbøker i avskrift. I 1987 startet Universitetet i Oslo opp det såkalte Tingbokprosjektet der målet var å åpne tingbøker fra 1600-tallet for aktiv forskning. Dette førte til at en del tingbøker fra ulike deler av landet ble skrevet av, noe som førte til mange hovedfagsoppgaver og andre publikasjoner basert på disse kildene.
Mer enn 45 000 sider avskrift
Senere har enkeltpersoner både i og utenfor Arkivverket skrevet av noen tingbøker her og der. På Vestlandet har derimot en privatperson ved navn Håkon Aasheim skrevet av over 45 000 sider alene. Dette er imponerende og inkluderer flere meter med protokollsider etter hverandre. Han har fullført avskriftene fra tingbøker fra Nordhordland, Sunnhordland og Hardanger sorenskriverier fra 1640-tallet og frem til forbi 1800. Sommerens bidrag fra ham er avskrifter av tingbøker fra Voss fra 1671 og frem til 1742. Selv om du er helt uten kunnskaper i gotisk håndskrift kan du likevel lese hvilke saker som var i rettsvesenet på Voss, eller i andre deler av Hordaland.
Arkivverket er opptatt av å digitalisere kulturarvsmateriale og gjøre det tilgjengelig i Digitalarkivet. Vi ønsker også at flere forskere skal bruke de unike arkivene vi oppbevarer i sin forskning. Noen ganger er det derfor nødvendig med mer tilrettelegging av arkivene enn bare å legge ut skannede bilder av dem i Digitalarkivet.
Vil du vite mer om tingbøker og avskriftsarbeidet til Håkon Aasheim kan du lese Yngve Nedrebøs artikkel "Tingbøker og tingboksavskrifter"
Av Marianne Herfindal Johannessen, arkivar i Arkivverket.
Aktuelle lenker til tingbøker og videre lesning
Tingbøker i Digitalarkivet:
Skannede tingbøker for hele landet (avgrens søket med geografi og evt. tid)
Tingbøker i avskrift (ordnet geografisk etter fylke)
Avskriftene finnes som i PDF- eller HTML-filer. Når du har valgt tingbok kan du bruke søkefunksjonene i nettleseren for å søke i avskriftene.
"Tingbokprosjektet" ved Universitetet i Oslo
Her finnes også søkbare tingbøker, og tilhørende veiledningstekst
Artikler knyttet til tingbøker eller innholdet i dem på Arkivverkets nettsider:
Yngve Nedrebø: "Tingbøkene og tingbokavskrifter"
Marianne Herfindal Johannessen: "Uhældige Skjæbner i tingbøkene"
Liv Helene Willumsen: "De ti vanskeligste trolldomsprosessene i nord"an
"Tinglysning" var emnet i Arkivmagasinet nr. 1, 2008. Her kan du lese både «Til Almennhedens Kundskab» - tinglysingsmaterialet som historisk og rettsleg kjelde, og artikler om skylddelinger, skjøter, utskiftninger, føderåds- og husmannskontrakter.
Hans Nicolai Nissen: «Rundeskatten – en tingbok forteller»:
Cæcilie Stang: «Finnemanntallet og den finske innvandringen på 1600-tallet»
Bjørn Davidsen: "Drapet i Aurevåg"
Rettsprotokoller fra sorenskriveren i Finnmark 1620-1813 er tatt inn på listen over Norges dokumentarv.