Atlungstad Brænderis arkiv

Atlungstad Brænderis arkiv står som representant for Statsarkivet i Hamars brenneriarkivsamling. Atlungstad Brænderi ble stiftet i 1855, og stor gründervirksomhet ca. 1850 lokaliserte ca. 60 % av brenneriindustrien til Hedmark. I dag er produktet, akevitten, en del av norsk kulturarv.

Utdeling av sprit

13.desember 1920 er en dag det går gjetord om ennå på Hedmarken. På denne dagen ble det gamle selskapet, Atlungstad Brænderi, oppløst, og hele beholdningen av brennevin ble delt ut blant aksjonærene. Juledrammen var sikret for flere år framover! Senere ble et nytt selskap dannet under navnet Stange Brenneri og Frøforretning som tok over bedriften og førte den videre, nå med større vekt på såkornsektoren. Bakgrunnen for rekonstruksjonen av selskapet var 1.verdenskrig med forbudstid og opprettelsen av Vinmonopolet som etter hvert tok over all omsetning av brennevin.

Norges dokumentarv feires

Dagens selskap, Atlungstad Brenneri AS, drives i det gamle brenneriets lokaler. Brenneriet ble av Riksantikvaren opprettet som teknisk industrielt kulturminne i 2013, og i samarbeid med Arcus AS ble produksjonen av akevitt startet opp igjen i 2014. 13.desember feires nå hvert år på Atlungstad brenneri, og i år skal det feires at stiftelsesdokumentet til Atlungstad Brænderi fra 1855 nå i 2018 kom med på listen Norges dokumentarv etter søknad fra Statsarkivet i Hamar.

Samling av brenneriarkiv

Atlungstad Brænderis arkiv står i en særstilling i brenneriarkivsamlingen til Statsarkivet i Hamar. Samlingen som utgjør ca. 130 hm, består av arkivene til bransjeorganisasjonen Brennerienes Forening og det privateide brenneriet, Sælid, som startet virksomheten i 1829. I tillegg inneholder samlingen arkivene til brenneriene Vang, Løiten, Brumunddal, Strand, Hvam, Gaupen, Tangen, Romedal og Hedmark Frøforretning og Brenneri AS som oppsto etter rasjonaliseringen i brennerinæringen i 1957 og sammenslåingen av Stange, Tangen og Romedal brennerier. 

Norske myndigheters liberale næringspolitikk friga all spritbrenning i 1816. Dette førte til store sosiale problemer. For å bøte på dette la myndighetene om avgiftspolitikken ved lov i 1848, og bøndene ble nødt til å samarbeide for at næringen skulle overleve. Dette førte til gründervirksomhet, industrialisering og starten på bøndenes samvirkeorganisering, og er bakgrunnen for at bønder i Stange møttes i 1855 for å stifte et andelsbrenneri. Under skiftende vilkår og forutsetninger har driften av brenneriet fortsatt fram til i dag. Akevitten som i sin tid var et sosialt problem, er i dag matkultur og kulturarv.

Unikt arkiv

Det som gjør arkivet til Atlungstad så unikt, er mulighetene til å se det skriftlige kildematerialet i sammenheng med annet bevart kildemateriale. Bedriften drives dessuten i dag, og medarbeidere med lang fartstid i selskapet, er gode, muntlige kilder. Bygningene, apparatur og gjenstandssamling er bevart og dokumenterte, og Domkirkeodden har gjennomfotografert arbeidsprosesser da brenneriet var i daglig drift på 1990-tallet.

Det bevarte arkivmaterialet gjør at bedriften Atlungstad Brænderi kan følges inn i ny fusjonerte enheter, og den kan sammenlignes med andre brennerier. Bransjeorganisasjonen, Brennerienes Forening, forteller om hvordan Atlungstad forholdt seg til andre brennerier og næringspolitikken på feltet. Helheten i dette kildematerialet, og i arkivene spesielt, er et enestående utgangspunkt for forskning innen næringsliv, landbruks- og sosialpolitikk, teknologiutvikling, arbeidsliv og kulturforståelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Av Cæcilie Stang. Hun er etnolog og er ansatt som førstearkivar ved Statsarkivet i Hamar.