Kitty Kielland – kvinnesaksforkjemper og kunstmaler

Christine Lange Kielland, eller Kitty Kielland, ble født 8. oktober 1843 i Stavanger. Hun ble hjemmedøpt av pastor Berg, trolig fordi hun var svakelig ved fødselen. Først 6. juli året etter, ble dåpen bekreftet i Domkirken. Fadderne var de fire besteforeldrene, samt løytnant J. Smith. Hun ble oppkalt etter sin mormor, Christine Lange, men ble kjent under navnet Kitty og brukte dette navnet selv. Det vil også vi gjøre i denne presentasjonen.

Kitty vokste opp i en av Stavangers mest velstående og betydningsfulle familier på den tiden. Barndomshjemmet lå ved nordre bredd av Breiavatnet, like ved Kongsgård skole og Domkirken. Huset hadde adresse Olavskleven 2, men ble omtalt som ”Huset ved Bredevannet”. Det lå med fasade mot det pulserende bylivet på torget mot nord. Den private siden med hagen vendte mot sør til Breiavatnet. Opprinnelig ble huset bygd som radesykehus for byen i 1770-årene.

Familien til Kitty bestod fram til slutten av 1840-tallet av henne selv, den to år eldre broren Jacob, samt foreldrene, konsul Jens Zetlitz Kielland og Christiane Lange. I 1849 ble Kittys berømte bror, forfatteren Alexander Lange Kielland, født. Senere kom det fem søsken til, tre brødre og to søstre. To av brødrene døde små, den yngste ved fødselen i 1862. Denne åttende og siste fødselen ble skjebnesvanger for Kittys 41 år gamle mor som hadde svakt hjerte. Hun døde en uke etter fødselen.  

Disse begivenhetene satte trolig sine spor hos den unge Kitty. Bare 18 år gammel ble hun plutselig eldste kvinne i familien. Faren giftet seg på ny litt over ett år senere med Inger Mæhle. Hun var nesten 50 år gammel og hadde ikke vært gift før. Kitty og søsknene fikk dermed en ny person, en stemor, tett inn på seg i familien. Omtrent samtidig solgte Kittys far seg ut av familiefirmaet. Han levde resten av sitt liv som rentenist.

Da Kitty nådde skolealder rundt 1850, var det en offentlig skole i Stavanger. Dette var Domkirkens almueskole som ble opprettet i 1843. Klassene på almueskolen var store, med rundt 100 elever i hver. Skoleforholdene var enkle og sparsommelige, og ble ikke ansett som egnet for barn fra byens finere familier. Kittys morfar, prost Alexander Lange, hadde riktig nok vært med på å bestemme hva slags undervisning barna skulle få på denne skolen. Gutter fra de fine familiene fikk begynne på Stavanger lærde- og realskole skole når de var rundt seks år gamle. I 1856 startet Bolette Wiese en standsmessig skole for jenter. Dette var for seint til at Kitty kunne begynne der. Hun var da blitt 13 år gammel. For Kitty betydde dette at da Alexander, hennes seks år yngre bror, begynte på skolen i august 1855, fantes det ikke skole for jenter fra bedrestilte familier i byen. Disse jentene fikk undervisning hjemme, enten av familiemedlemmer eller av privatlærere. De lærte å lese og skrive, og de fikk noe kjennskap til språk og litteratur. Men den viktigste opplæringen fikk de hjemme. Den var rettet mot huslige gjøremål for å bli en god hustru og mor. De måtte kunne administrere en stor husholdning samt konversere og te seg i selskapslivet. Kitty opplevde nok denne forskjellen på jenters og gutters muligheter til skolegang og opplæring som urettferdig. Begge brødrene hennes fikk begynne på skole, mens hun selv, som jente, måtte ta til takke med den undervisningen som ble organisert i hjemmet.

Kitty var svakelig og mye syk i oppveksten. Dermed måtte hun oppholde seg innendørs. Hun var i perioder sengeliggende og var avhengig av rullestol en tid. Kitty hevdet selv i ettertid at en del av disse sykdommene var overdramatiserte. Kanskje ble de også brukt for å stagge en utålmodig og aktiv jente, med andre ord som en form for ”dressur”. Men på denne tiden kunne litt hoste eller en influensa få svært dramatiske konsekvenser, i alle fall for en som i utgangspunktet var litt svakelig.

I tillegg til hjemmeundervisningen måtte den rastløse Kitty ha noe mer å fylle tiden med. Det fikk hun muligheten til på farens kontor oppe i loftsetasjen hjemme. Der hadde faren innredet et lite atelier til seg selv. Han var kunstnerisk anlagt, men fulgte familietradisjonen og etterfulgte sin far i familiefirmaet, Kielland & Søn. Det var her i farens godt utstyrte kontor Kitty startet sin kunstnerkarriere ved å kopiere farens innkjøpte malerier. Etter hvert engasjerte faren en bekjent av familien, danske Fanny Zeuthen, som tegnelærer for Kitty. Men det var særlig de store maleriene av Lars Hertervig som hang i stuene i barndomshjemmet som ble Kittys store inspirasjon og inngang til kunstens verden. Konsul Kielland hadde kjøpt malerier av den unge kunstneren fra Tysvær for å støtte ham økonomisk.

Kittys kunstinteresserte far var en av initiativtakerne da Stavanger Kunstforening ble stiftet i februar 1865. Han ble også valgt til foreningens første formann, som han var fram til 1877. Foreningens formål var ”at vække Sands for Kunsten – og efterhaanden at danne en, Foreningen tilhørende, Kunstsamling”. Sans for kunsten ble vekket ved å arrangere kunstutstillinger, og ved kjøpe inn bilder til den årlige juleutlodningen for foreningens medlemmer.

Ifølge folketellingen 1865 bodde konsul Jens Zetlitz M. Kielland med sin nye kone og familie i ”Huset ved Bredevannet”. Kittys eldste bror, Jacob, var gift og bodde også der med sin kone, Diderikke Jørgine Monrad. Kittys yngste søster, Dagmar, var elleve år gammel. I tillegg bestod husholdet av en husjomfru og to tjenestejenter. Det bodde til sammen tolv personer i huset. Jacob Kielland var oppført i tellingslisten som kandidat i teologi og timelærer. Verken Jacobs kone eller hans to år yngre søster Kitty, var registrert med noe yrke i denne tellingen.

På begynnelsen av 1870-tallet engasjerte Kitty seg i ulikt sosialt arbeid i hjembyen. I 1871 var hun med og opprettet et barnehjem. Dette var trolig Domkirkens Børneasyl. Dette nye barnhjemmet i vestre del av byen skulle gi dagsopphold, mat og undervisning til fattigfolks barn. I den østre del av byen, St. Petri, var det allerede opprettet et tilsvarende hjem for barn fra vanskeligstilte familier. Det skjedde i 1839, før St. Petri var blitt utskilt fra Domkirken som egen menighet.

I 1871 ble Kitty oppnevnt som styremedlem for Jomfrustiftelsen, eller ”Directionen for Stiftelsen for trængende ugifte Fruentimmer af Embeds- og Borgerstanden i Stavanger”. Stiftelsen ble opprettet i 1858 med formål å skaffe ugifte kvinner fra byens øvre sosiale lag husly og om mulig ”anden Understøttelse”. Inger Mæle som senere ble Kittys stemor, var for øvrig en av de åtte ugifte kvinnelige stifterne i 1858. I 1867 realiserte stiftelsen sitt første nybygg ved den vestre bredden av Breiavatnet. Stiftelsen sin forhandlingsprotokoll viser at frøken Kitty Kielland ble valgt inn i styret i januar 1871 for å avløse frøken Winsnes. Hun hadde da vært styremedlem i to år. Kitty gikk ut av styret i april i 1873. I referatet fra dette styremøtet får vi opplyst at hun var bortreist. I 1875/76 endret stiftelsen navn til Frøkenstiftelsen og flyttet til et nybygg på Løkkeveien.

Høsten 1873 reiste Kitty fra Stavanger. Hun var 30 år gammel og hadde endelig fått sin fars samtykke til å reise ut for å utdanne seg til kunstmaler. Til tross for at loven av 1863 gjorde voksne ugifte kvinner myndige, måtte hun ha farens godkjenning eller velsignelse. Kitty hadde nok båret på denne drømmen lenge, men hun fikk verken støtte eller oppmuntring fra faren eller eldstebroren, Jacob. Hennes kunstinteresserte far ønsket ikke at hun skulle mislykkes som profesjonell kunstner. Han ville heller at hun skulle bli hjemme i Stavanger og være en lykkelig amatør. Det var nok avgjørende for Kitty at den kjente maleren Hans Gude kom til Stavanger i 1872 for å besøke sin bror. Gudes bror giftet seg med Kittys kusine i 1870. Hans Gude, som var professor i landskapsmaleri, fikk se Kittys bilder. Det var han som overtalte konsulen til å la datteren få reise til Tyskland for å utdanne seg. Kvinner hadde riktig nok ikke adgang til kunstskolen i Karlsruhe der Gude underviste, men han underviste elever privat, og Kitty ble tatt opp som en av disse utvalgte. Hun gikk i lære hos Gude i to år.

Folketellingen for Stavanger i 1875 forteller at Kitty var fraværende da tellingen ble gjennomført på slutten av året. Hun oppholdt seg da i München. Videre kan vi lese av tellelisten at Kitty ble forsørget av faren. Familiens formue gjorde at Kitty, ulikt de fleste andre unge kunstnere på denne tiden, slapp å bekymre seg for økonomien. I München ble Kitty kjent med malerinnen Harriet Backer. Det skulle bli begynnelsen på et livslangt vennskap som fikk stor betydning for dem begge. Kitty kom som regel hjem til fødebyen om sommeren. Hun oppholdt seg på kontinentet eller i Kristiania om vinteren. Når hun var hjemme i Stavanger, benyttet hun ofte anledningen til å dra ut til Jæren for å male.

Det var særlig på 1880-tallet at Kitty deltok i kunst-, kvinne- og moraldebatten. Hun var spesielt opptatt av kvinnens stilling, av forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og av kvinnens manglende handlefrihet i ekteskapet. Hun ga også ut en novelle, ”Mors kjæledegge”, i 1885. Der tok hun opp noen av disse temaene som hun jo selv hadde god innsikt i og kunnskap om gjennom egen oppvekst. Året før var hun en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening.

Grobunnen for Kitty sitt engasjement for kvinnesaken og sosiale tiltak ble lagt hjemme i Stavanger. Hun opplevde at brødrene fikk skolegang og utdanning som hun ikke fikk fordi hun var jente. Hun måtte også som godt voksen kvinne kjempe en hard kamp mot sin far for å få lov til å ta sine egne valg. Kitty ville ut for å realisere sitt kunstneriske talent. Hun ønsket ikke å bo på nåde hos sine søsken og deres familier som gammel ugift tante. Det var den mest realistiske framtidsutsikten for Kitty da hun var ung. Heldigvis gikk det ikke slik. Hun hadde både krefter og pågangsmot til å stake ut sin egen kurs, samtidig som hun underveis hadde sitt sosiale engasjement og tok i et tak for de som trengte støtte og hjelp. 

Kongens fortjenestemedalje ble stiftet av Kong Haakon VII 1. februar 1908. Ifølge statuttene blir den delt ut "til lønn for fortenster av kunst, vitskap og næringsliv, og for framifrå forhold i offentleg teneste" (sitat slutt). Fortjenestemedaljen i gull ble delt ut første gang i juli 1908 til tre kvinner og en mann. Malerinnene Kitty Kielland og Harriet Backer var to av disse kvinnene. Kitty ble dermed den første fra Rogaland som mottok denne høythengende utmerkelsen. Hun opplevde på slutten av sitt liv å få nasjonal anerkjennelse og heder for sitt kunstneriske virke. Kitty Kielland døde 1. oktober 1914 i Kristiania.

Forfattere: Synnøve Østebø og Ine Fintland

Kilder

Trykte kilder

• Axel Kielland, Familien Kielland, Christiania 1897
• Marit Ingeborg Lange, Kitty Lange Kielland (1843-1914), Baroniet Rosendal 2008
• Marianne Terjesen, Kitty Kielland, Et portrett, Gyldendal 1999
• R. Tveteraas m.fl., Stavanger 1814-1914, Dreyers Forlag og boktrykkeri, Stavanger 1914

Utrykte kilder ved Statsarkivet i Stavanger

• Privatarkiv nr.  1 – Anders Bærheim
• Privatarkiv nr. 11 – Kiellandarkivet
• Privatarkiv nr. 369 – Frøkenstiftelsen
• Privatarkiv nr. 481 – Stavanger Kunstforening