Trollfolk i Danmark-Norge
I 2.Mosebok står det at en «Trollkvinne skal du ikke la leve». Likevel ble det i flere hundre år sett gjennom fingrene med helbredende magi. Men så under Christian 4. regjeringstid (1588-1648) ble det en kraftig økning av trolldomssaker i Danmark-Norge. Hvorfor?
En vanlig teori så langt har vært at Christian 4. forsøkte å få et fastere grep om befolkningen i form av utøvende makt. Men den danske historikeren Louise Nyholm Kallestrup er ikke enig. Hun jobber uti fra tre teorier, som mest sannsynlig henger sammen:
1: Dommedag nærmet seg – 1600-tallet var preget av pest, naturkatastrofer og tredveårskrigen for å nevne noe. Guds vrede var tydelig stor, og for å blidgjøre Ham måtte trollfolkene lukes bort. Muligens var kongen også redd for sin posisjon som konge om han ikke handlet raskt og effektivt.
2: Christian 4. trodde på hekseri og trollfolk - Som 12-åring opplevde han at søsteren ble forhindret i å reise til Skottland for å bli gift. En heks innrømmet senere at hun hadde stått bak dette uværet. Han skal også ha møtt trollfolk flere ganger.
3: Kongen så på seg selv som en god luthersk husfar – På lik linje med at en husfar skulle beskytte og holde orden i sitt hjem, var det kongens plikt å gjøre det samme for sitt rikes barn. Her er det lurt å huske at den protestantiske læren hadde et mye mer problematisk forhold til trolldom enn den katolske læren hadde.
Trolldomsforordningen
Trolldomsforodningen av 12. oktober 1617 startet en klappjakt på trollfolk også i Norge. I Norge ble 870 mennesker stilt for retten mistenkt for trolldom. 300 av disse er dokumentert henrettet enten på bålet eller ved halshugging. 1/3 av disse bodde i Finnmark hvor prosessen var spesielt nidkjær og rettsikkerheten ikke like høy som i resten av landet. Når man vet at det bodde 440.000 mennesker i Norge i 1665, så er dette et høyt tall sett i europeisk sammenheng.
Ingen egne heksedomstoler
I Norge ble de mistenkte stilt overfor vanlige rettsinstanser, ikke egne heksedomstoler. Det betyr at man finner informasjon om endelig dom og hva som ble sagt under rettsaken i tingbøkene som finnes fordelt på våre 8 statsarkiv (Se her om tingbøkene for ditt distrikt er oversatt til moderne skrift). Men en henrettelse kostet staten penger og resulterte i regnskap som ble notert ned i byregnskap og lensregnskap. Disse er for mange lokalhistorikere inngangsporten til spennende lokale hendelser som kan nøstes opp i f.eks tingbøkene.
6. november 1653 ble søstrene Anne og Marte Rimmers, døtre av skarpretter Rimmers, stilt for retten misstenkt for å stå bak bybrannen i Fredrikstad samme år. Anne ble dømt til døden for å ha startet brannen ved trolldom og for å ha forutsett brannen i en drøm. Søsteren ble forvist fra lenet på livstid for medvirkning da hun hadde visst om søsterens krefter, men unnlatt å si noe. Anne ble henrettet 13. desember 1653.
Sikt og sakefalslistene inneholder lister over alle som ble ilagt bøter og eventuelle utgifter i fobindelse med rettsutøvelse. Siden henrettelsen ble foretatt i Fredrikstad, finnes utgiftene i forbindelse med denne saken i byregnskapene for Fredrikstad by. I byregnskapet finner vi byfogdens utgifter til fengsling, rettssaken og henrettelsen. Her går det frem at Anne satt fengslet i 17 uker, og at skarpretteren fra Tønsberg var i byen i 12 dager før hennes ”pintzell og henrettelse var scheed”. Han fikk 10 daler for å henrette henne. Det er ikke omtalt hvordan Anne Rimmers ble henrettet. Det kostet det samme for henrettelse ved halshugging og ved bål. Det er imidlertid ikke oppført utgifter til ved, og det ble det ofte gjort ved brenning. Kanskje slapp Anne å miste livet på bålet men heller ved halshugging?
10 trolldomssaker fra Finnmark
Fredag 16. august ble Liv Helene Willumsen tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin store forskningsinnsats på flere fagfelt, blant annet trolldomssaker, og sin formidling av historie til et bredt publikum. Store deler av forskningen er basert på arkivkilder i Arkivverket. Vi ba Liv Helene Willumsen om å lage en liste over de 10 trolldomssakene som hadde gjort sterkest inntrykk på henne. Vi fikk ikke bare en navneliste, men fortellingene om ti kvinner og menn som alle mistet livet etter å ha vært beskyldt for trolldom, noen etter ulovlig tortur, andre etter langvarig press. Uansett om man tilsto eller nektet ble resultatet det samme, å bli brent på bål, enten levende eller død.
Ordliste
Byfogd - En dommer ved et byfogdembete som fantes i de største byene. En sorenskriver var en dommer i landdistriktene.
Len - Omkring 1530 var Norge delt inn i 4 hovedlen og 30 underlen (Baahus, Agershus, Bergenhus og Trondhjem). Lenene ble styrt av adelsmenn utpekt av kongen. Disse var stort sett danske. Fra 1662 ble lenene erstattet med amt og fogderier og i 1919 med fylker og kommuner.
Skarpretter - Også kalt mestermand. Opprinnelig henrettet en skarpretter kun ved halshugging, mens en bøddel også utførte andre former for henrettelser. Senere har skarpretter og bøddel fått samme betydning.
Tingbok - Protokoll for forhandlinger på tinget/domstolene. Føring av tingbøker var pålagt fra 1633. Tingbøkene utgjør en av de største arkivseriene i statsarkivene, og er en viktig historisk kilde for 1600-1800-tallet.
